80 år siden krigen tok slutt

Krigen ble følt på mange vis og i hele samfunnet på Nordmøre. Sterkest rammet var de som fikk hjemmene sine bombet i 1940 i Kristiansund og på Sunndalsøra, men man fikk også merke det på så mange andre vis. Det var mangel på de fleste varer med rasjonering, pålagt med blendingsgardiner om natta, alle som var minst 14 år måtte ha id-kort som skulle forevises den tyske okkupanten hvis det ble spørsmål om det. Man kunne ikke si høyt det man mente, skrive det man ville, politiske partier så nær som NS var forbudt og man kunne havne i fengel i kortere eller lengre tid for småting som å rekket tunge til tyske damer eller ikke vise nok resptekt for tyskere og NS-medlemmer. For større forseelse ventet konsentrasjonsleir, fangeskap eller henrettelse.

Derfor var det en overveldende gledesfølelse blant de fleste når meldingen kom om at freden var kommet. En dag etter at den tyske kapitulasjonen på kontinentet overga også de tyske styrkene i Norge seg. Nå var det tid for feiring, men det var også tid for oppgjør med fienden og ikke minst de som hadde vært medspillere. Flere ble arrestert og gikk gjennom rettssaker for landssvik, andre ble ikke straffeforfulgt, men alle visste hvilket parti de hadde vært på. Nesten størst var forakten for de som hadde blitt kjærester med tyskere. Her var justisen beinhard til tider, det er lite medynk overfor de kvinnene som desperat prøvde å komme i kontakt med sine fengslede tyske kjærester i journalen Nordmørsmusea har fra fredsvakta på Sunndal i 1945 for eksempel.

Men for de aller fleste var dette enden på en lang og vond tid, demokratiet kunne fortsette, rettsstaten var igjen aktiv, lokal og rikspolitikken var fri og en trengte ikke se seg over skulderen etter angivere eller tyske soldater hvis en skulle si noe, eller tenke så nøye på hvem en sa noe til eller hva en sa. 

I år er det 80 år siden Norge ble ett fritt land igjen, men fremdeles er temaer som ytringsfrihet like aktuelt som den gang.