Trygg ivaretaking

Mål for 2025: Nordmørsmusea flyttar inn i Normoria og utviklar nye museumsmagasin og arkivrom.

I 2025 flytta vi inn i Normoria, og har med det nådd eit langsiktig mål som vi har jobba med i fleire tiår. Det nye magasinet er klimastyrt, sikra med inertluft og har høg tryggingsklasse. Vi har om lag 2 000 hyllemeter til gjenstandar og 1 140 til arkiv. Revisjon og innflytting i er i igongsett, og vi forventar å bruke fleire år på å handsame og flytte inn alle gjenstandane. I tillegg til Normoria, har vi etablert to fjernmagasin i Knudtzondalen i Kristiansund, og realisert ei større utbygging på Husasnotrabygget, der vi også har betra forhold for arkiv. Vi jobbar også med forbetring av arkiv- og magasinrom andre stader i museet.

Fellestenester

Nordmørsmusea har overordna fagansvar for bygningsvern og fartøyvern i Møre og Romsdal. Dette inneber mellom anna at vi har ansvar for å fylgje opp høyringar, delta på nasjonale og internasjonale fagsamlingar, og kome med faglege uttaler til privatpersonar med verneverdige bygg.

I november arrangerte vi Nettverkssamling for Bygnings- og fartøyvern i Kristiansund. Med overordna ansvar for bygningsvern og fartøyvern har vi vore bindeledd mellom fylkeskommunen og private aktørar innan fagområda. Samlinga er viktig møtestad for fagmiljøa, og viktig informasjonskanal for korleis fylkeskommunen og musea arbeider.

Næmingeordning og tradisjonshandverk

Som eit ledd i arbeidet vårt med handlingsboren kunnskap, fartøyvern og bygningsvern, driv vi eiga opplæring i Nordmørsmusea kalla næmingeordninga. Her kan handverkarar etter ferdig lærlingetid gå tre år som næming og fordjupe seg i tradisjonshandverk i praksis. Vi er lærestad både for næmingar og lærlingar, og hadde i laupet av 2025 sju næmingar på tradisjonsbygg, ein næming på tradisjonsbåt og ein lærling som fullførte læretida si.

Vi har gjennom året arbeidd aktivt for å profesjonalisere og gjere næmingeordninga berekraftig. Vi har med utgangspunkt i tidlegare planer og dokument knytt til ordninga utvikla opplæringsplan for både tradisjonsbåtbyggjar og tradisjonstømrar. Utfordringsbiletet for 2025 og framtida er nedgang i bestilling av nybygg. Denne utfordringa har vi har klart å handtere ved å søkje eksterne midlar gjennom samhandling og søking med andre aktørar.

Ein av tradisjonshandverkarane våre på båt ferdigstilla forskningsprosjektet sitt på geitbåt i 2025, der han gjennom tre år har forska i og bygd ein stor geitbåt som vart sjøsett i mars. I tillegg har vi igangsett eit forskningsprosjekt på handlingsboren kunnskap, kalla Nevespråk, i samarbeid med NTNU.

I 2025 auka vi staben med to fast tilsette handverkarar, ein på tradisjonstømring og ein på tradisjonsbåt, tradisjonstømring og formidling. Vidare oppretta vi ei prosjektstilling på vindauge, og hadde oppstart på nytt kull med næmingar i haust. Dette bidreg til auka kapasitet for trygg ivaretaking i heile museet. Det gjer også at vi kan ta på oss oppdrag får eksterne kundar knytt til rapportskriving, tilstandsvurderinger og tradisjonstømring på både båt og bygg.

Koblinga mellom eigen båtbygging, fartøyvernteneste og reperbanen, gjer at vi no kan danne grunnlag for handlingsboren kunnskap innan fartøyvern og kystkultur på ein heilt unik måte nasjonalt sett. Dette samla gjer oss til eit av dei større kompetansemiljøa nasjonalt sett innan fagfelta fartøyvern, tradisjonsbåt og bygningsvern.

Bygningsvern

Den kulturhistoriske bygningsmassen vår er omfattande, med 89 kulturhistoriske bygg, og etter rekonsolidering er vi no i gang med bygningsvernsarbeid på tvers av desse. Det vil på sikt skape betre forhold for trygg ivaretaking også av samling, då store delar av denne står utstilla i dei historiske bygga våre. Vi har gjennomført ein god del sikringsarbeid fleire stader i påvente av finansiering for å kunne gjennomføre ferdigstilling av bygningsvernsarbeidet.

NMAS har ansvar for følgande bygningsmasse:

· Aure; Kråksundet sjøbruksmuseum.

· Averøy/Hustadvika; Gamle Kvernes bygdemuseum.

· Gjemnes; Astaddalen.

· Heim; Geitbåtmuseet og Husasnotra.

· Kristiansund; Dalaveien 17 (nytt magasin- og kontorbygg), Klippfiskmuseet, Mellemværftet, Handelshuset Patrick Volckmar, musea i Knudtzondalen, Strandhuset, Woldhuset og -brygga, Hjelkrembrygga.

· Smøla; Norsk myrmuseum, Sanden, Rosvoll prestegård, Rangnes skole.

· Sunndal; Bygdemuseet Leikvin, Alfheim, kvernhuset i Øksendalen.

· Surnadal; Åsen bygdemuseum, diktarheimen Kleiva, Svinviks arboret.

· Tingvoll; Tingvoll museum.

Medan handverkarar og næmingar har jobba med prosjekt, har arbeidsleiarane i tillegg skrive tilstandsrapportar med kostnadsvurdering som grunnlag til både finansiering og utførande arbeid. Dette er ei teneste vi leverer både på eigne prosjekt og på oppdrag frå andre. I tillegg til dei planlagde tiltaka hadde vi nokre akutte sikringstiltak som kjem som følge av ekstremvær, storm eller anna ytre påverking som ikkje kan vente.

Handverksloftet

Vi jobbar både med istandsetting og nybygg, og i 2025 ferdigstilla vi vårt eige nybygg knytt til Husasnotra. I mars 2025 stod råbygget til Handverksloftet ferdig. Med midlar frå Sparebankstiftelsen DNB si ordning Håndverksløftet fekk vi realisert eit påbygg til Husasnotrabygget i 3 etasjar. Sjølve råbygget vart avsluttande oppgåve for to av næmingane våre. Bygget er resultat av godt internt samarbeid, og ei viktig prioritering for å nå måla våre i strategi og visjon for Nordmørsmusea og avdeling Husasnotra. Med slike fasilitetar får vi eit mykje betre grunnlag for samhandling med andre aktørar innan feltet, høve til å arrangere kurs og fagsamlingar innan handverk, og plass til handverksforsking og kunnskapsutvikling.

Prioriterte bygg i samling

Rauhuset på Rosvoll, Smøla. Starta opp ei større istandsetting av ei uthusbygning med utedo og snikkarverkstad. For å kome i hamn med arbeidet må det blinkast tre og stikkast spon til undertaket. Tiltaket er finansiert av Smøla kommune gjennom Havbruksfondet, der ein ynskjer å tilby toalettfasilitetar i tilknyting til tursti i nærområdet.

Engdalsnaustet, Heim. Ferdigstilling av portar. Naustet er teke i bruk til bruksbåtar til formidling, både seilingslinja ved Fosen Folkehøgskole og skuleklassar.

Strandhuset, Kristiansund. Arbeidet har i hovudsak vore sikring og grunnlag for å søkje midlar. Vi søkte Riksantikvaren og fekk avslag, og har vore i kontakt med Stiftelsen Nordenfjeldske Bykredit. Det er utført mellombels sikring av taksida mot sjøen, og arkitektstudent Maria Åkernes har utført teikningar av bygget som grunnlag for planer og sikring.

Hjellnesburet på Åsen, Surnadal. Freda bygning. Stedsansvarleg, fagleiar for bygningsvern og bygge- og arbeidsleiar for Husasnotra har arbeidd med dispensasjon for flytting. Bygget sig i terrenget, og vi ser ikkje anna løysing enn ny plassering for at situasjonen ikkje skal verte verre.

Kornløe Tingvoll. Akutt sikringstiltak grunna sig i fundament. Heile løebygninga var på veg inn mot terrenget i bakkant, og løfta seg frå stabbane på framsida. Bygget vart jekka på plass, vi fekk utbetra roteskadar og sett inn nye stabbar.

Torvikstu på Åsen, Surnadal. Freda bygning. Akutt sikringstiltak etter vassinntrenging. Ekstremvêr med mykje nedbør førte til vasskade på bygninga, der vatnet har fylgt takkonstruksjonen nedover i laftekonstruksjonen, via dømlingane, noko som førte til eit stort felt med fukt på sjølve lafteveggen. Vi søkte dispensasjon for å utføre strakstiltak, der løysinga vart å fjerne never og torv og leggje mellombels platetak. Never og torv vert lagra for oppattbruk i dei tilfelle der det er mogleg.

Nybygg internt

Sunndal. Prosjektert ny utedo til Alfheim. Næming Fredrik Schulstad har teikna ein tradisjonell laftekasse med utgangspunkt i jakthytta, som skal nyttast som toaletthus. Prosjektet er tenkt som opplæringsprosjekt for næmingar og inneber alle prosessar frå plukkhogst i skogen, rying av tømmer, lafting i hall, tørrmuring med lik stein som er nytta i jakthytta, og tekking med never og torv. Slike prosjekt inneheld svore mange av dei læringsmåla næmingane skal gjennom, og er svore viktige for å kunne drive opplæring av tradisjonstømrarar.

Heim. Prosjektering av nytt lager for konstruksjonsvirke internt på Husasnotra-tunet. Næming August Oddvarson Darren har denne stavlinekonstruksjonen som del av si avslutningsoppgåve som næming. Sjølve bygginga tek til i 2026, og vert utført for eigne midlar. Tiltaket sikrar materialen vi hogg mot elementene, og ei slik meir permanent løysing sikrar oss og våre omgjevnader mot ulukker som kan skje viss sikringstiltak på lause materialstablar ryk i sterk vind.

Arkiv for bygningsdelar

Husasnotra har ei samling bygningsdelar som er del av det vi kallar Arkiv for bygningsdelar. Eit slikt arkiv er særs viktig for både forvalting, forsking og kunnskapsutvikling knytt til Handlingsboren kunnskap, og vi har i 2025 arbeidd med moglege løysingar for å profesjonalisere og betre dei fysiske forholda til dette arkivet. Gjerne i samlokasjon med materiallager og lokalar for tradisjonstømring.

Nytt materiallager for tradisjonstømring og bygningsvern

Parallelt med Arkiv for bygningsdelar arbeider vi for å bygge eit materiallager for spesialvirke til istandsetting og nybygg i tradisjon, material til vindauge og snikring. Med eit slikt lager vil vi kunne konstruksjonsvirke som ikkje treng å vere rått, kleding, tro, golv osb. på lager, slik at ein enklare kan ta akutte sikringstiltak utan å vente til vinterhogst. Om lageret vert stort nok, vil det også sette oss i stand til å forsyne andre i regionen med material til antikvarisk istandsetting. Det vil bidra til å sikre god kvalitet i material til private prosjekt, og sikre autentisiteten og verneverdien i bygg i privat eige.

Arveskog

Dei siste åra har vi arbeidd jamt og trutt med sikring av skog til føremål, og inngått intensjonsavtalar med skogeigarar som ynskjer å forvalte skogen med sikte på riktig alder og kvalitet på tømmer til dei føremål vi som museum og opplæringsstad har behov for. Ordninga med Arveskog vil vere viktig del av arbeid med freda og verna bygg, både i regionen og nasjonalt.

Fartøyvern

I 2025 har vi arbeida vidare med istandsetting av Mellemhælingen ved Mellemværftet i samarbeid med Mellemværftet Fartøyvernforening. Mellemværftet er eit godt ivareteke skipsverft frå seglskutetida, og er eit freda teknisk-industrielt anlegg som framleis er i drift. Vi har eigen slippmester som også driv smia, og har hatt fleire båtar på slipp for reparasjonar. Det har blitt smelta og raffinert oksetalg for smørjing av hælingane ved slippsetting, det har blitt utført fem slippsettingar i regi av Mellemværftet Fartøyvernforening og Kystlag ved anlegget. Museet har delteke ved slippsettingene og hatt leiaransvaret. Gjennom opplæring av nye deltakarar sikrar vi at tradisjonen og kunnskapen knytta til trygg bruk av sliskeslipper videreføres. Dette forankrar Mellemværftet sin posisjon som eit levande museum, og som det eineste i landet med denne kunnskapen.

Storhælingen har også vorte vedlikehaldt, treverk er utskifta for å sikre at det er trygt og mogleg å utføre slippsettingar på den eldste forma for slippar ved verftet, sliskeslipp utan fast bukk.

Museets jektbåt har blitt ettersett, olja, botnsmurd og det er utskifta tært saum, alt dette ved hjelp av elevar frå Atlanten vgs. På denne måten vidarefører vi kunnskapen om vedlikehald av småbåtar. Jektbåten er uunnverleg under slippsetting og sjøsetting av båtar ved museet sine slippar. Verftets smie har vore i aktiv bruk med åtte gjennomførte smikurs for eksterne deltakarar. Dette bidreg til å bringe denne kunnskapen vidare.

Vi har i laupet av året samarbeida med Kristiansund museums venner og er no i gang med siste del av istandsetting av Brunsvikens reperbane. Gjennom reperbanen har vi også etablert eit godt samarbeid med Hardanger fartøyvernsenter, som slår rep og har med lærlingar i repslaging til oss. Ein av våre tilsette går no fartøyvernstudiet ved HFS, og alt dette bidreg til å styrke fartøyvernarbeidet vårt.

Tradisjonsbåt

Båtbygging og segl

Gjennom året har vi bygd ei rekkje båtar, mellom anna Aurgjeldsfæringar til Bjørnsund leirskule og babushkapramar som kan stablas i kvarandre som eit alternativ til kajakar. Vi har også hatt stipendiat på geitbåt gjennom Håndverksinstituttet, som har bygd ferdig den første torskegarnsbåten som er bygd på Nordmøre dei siste 100 åra. Kunnskapen med bygging og bruk av dei største geitbåtane var i stor grad tapt, men no er vi eit godt stykke på veg med å finne att til han.

Forbundet Kysten har i fleire tiår arrangert eit årleg ambularende Råseilseminar. Det består i stor grad av dugnadsforskning med praktiske forsøk knytta til problemstillingar dei lokale arrangørane står ovanfor. I 2025 arrangerte vi eit tilsvarande seminar retta mot dei yngre i miljøet. Formålet var å knytte den nye generasjonen i råseglmiljøet tettare ihop, og vise at det faktisk finnes eit miljø, også mellom dei som er under 40 år. Tema for året var last og barlast.

Vi deltok i haust på Nordisk klinkbbåtkonferanse i Kotka, Finland. Konferansen vert arrangert kvart andre år, og er ledd i det nordiske samarbeidet som fekk den nordiske klinkbåten innskriven på UNESCO si liste over immateriell kulturarv som ikkje må gå tapt. Konferansen er dels kartlegging over korleis stoda er i dei nordiske landa, når det kjem til forvalting og bygging og bruk av klinkbåtar, dels gruppearbeid på tvers for å finne gode vegar vidare i arbeidet med å sikre den immaterielle kulturarven på nasjonalt nivå i dei ulike landa, og ikkje minst nettverksbygging mellom dei ulike miljøa i Finland, Norge, Sverige, Danmark og dei selvstyrte områda Færøyene og Åland.

Som ledd i utviklingsarbeidet på Husasnotra har vi bygd opp eigen seglmakarverkstad. Med denne verkstaden kan vi levere den fullstendige båten, frå skrog til rigg og segl, til naust i samarbeid med tømrarane. Dette er viktig for den kunnskapsutviklinga som er naudsynt for å forstå båtane og den brotne tradisjonen som geitbåten er.

I 2025 har båtbyggjeriet meir enn nokon gong satsa på innovasjon. Dette gjelder prosjektet Babuskapram, og oppstarten av vengbåtprosjektet. I begge tilfelle dreier det seg om å bruke kunnskap som tradisjonen har gitt oss, til å utvikle nye båtvariantar som i større grad møter dagens behov.