Relevant formidling

Folk i bevegelse vart opna i oktober, og er utvikla som ei hovudutstilling for heile Nordmøre. Fagområda forsking og samlingsforvaltning har vore tett tilkobla arbeidet, so vel som konservator ved Romsdalsmuseet gjennom fellestenesta der. Utstillinga er både kronologisk og tematisk bygd opp, med ei tidslinje kombinert med egne installasjonar som går i djubda på utvalde tema. Scenografisk startar besøket med at publikum kjem inn i havet, som eit grep for å understreke havet og vann som samband og historisk drivkraft i regionen. Fortellinga er ikkje lineær, men samansett og gjev rom for fleire stemmer og brot.  Utstillinga rommar også tre innkjøpte kunstverk.

Innholdet i hovudutstillinga bygger på både eksisterande og ny forsking, samt samarbeid med eksterne fagmiljø og institusjonar. Utstillinga har vore brukt aktivt som arena for å synleggjere foto og gjenstandssamlinga vår, sette ho i nye samanhengar og supplere med innlån. NTNU Vitskapsmuseet, Nationalmuseet i København, Fylkesfotoarkivet IKAMR, Nasjonalbiblioteket, VITI, NRK og andre aktørar har lånt oss både gjenstandar og bilete. Gjennom arbeid med foajé og temporærutstillinger er det også lagt til rette for å vise lite viste gjenstandar og for å knytte formidling tettare til samlingsutvikling, i tråd med fagplan for samlingsforvaltning. 

Arbeidet med hovudutstillinga har hatt tydelege formidlingsmessige konsekvensar. Særleg arbeidet med barneløype og temporærutstillinger har styrka museet sitt heilårstilbod og ført til auka tilgjengelegheit. Utstillingane er også lagt til rette for bruk i arrangement og skuleformidling, samarbeid med resten av partnarskapen i kulturhuset Normoria og tverrfaglege aktivitetar, i tråd med fagplan for formidling og strategien sine mål om aktiv samhandling. 

Utstillingsarbeidet er tett samankobla med forskingsarbeidet vårt, og vi har mellom annan utvikla utstillingskatalogen Folk i bevegelse, som også fungerte som årbok for 2025. Samarbeidet har særleg vore knytta til utvikling og kvalitetssikring av tekster, utval av bilete og gjenstandar.

I 2025 er det også opna nye rom og fasilitetar for temporærutstillinger i Normoria, samt fleksible monter i foajéområdet. Dette gir nye høve for pop-up utstillingar, synleggjering av samling og lågterskel formidling, også for publikum utan betalande billett. Den første temporærutstillinga vi opna var Smykkekunst fra Kristiansund til Paris med kunstnaren Kathrine Lindman. Utstillinga kobla lokal forankring med internasjonal kunst og design, og viste korleis nordmørsk kunsthandverkskompetanse og design inngår i internasjonale kunst og motearenaer. 

Ved Kråksundet sjøbruksmuseum vart den kulturhistoriske utstillinga Barndommens århundre gjennomført. Utstillinga bygde på både eiga samling og private innlån og kombinerte gjenstandar, personlege fortellingar og aktivitetar retta mot barn og familiar. Ved å bruke leik som inngong til kulturhistorisk innhald la  utstillinga grunnlag for relevant formidling og låg terskel for deltaking, i tråd med strategiplana sitt mål om å nå nye og yngre målgrupper. 

På Rosvoll prestegård vart det vist ei temporær kunstutstilling med verk av kunstnar Anne Thomassen og Tove S. Holmøy, der samtidskunst vart sett i dialog med landskap. Ved Norsk myrmuseum viste vi ei kunstutstilling av Hilde Rognskog, der ho brukar myr frå Frostadheia som både motiv og materiale. Ved Leikvin kulturminnepark har vi jobba med å vidareutvikle og oppgradere den faste utstillinga Ei reise i tekstilhistorie, opna i 2024. 

Samla sett har 2025 vore eit år der vi har lagt eit solid grunnlag for videre drift, publikumsutvikling og strategisk programarbeid. Det er etablert strukturer og rutiner som gjer museet i stand til å drive eit årleg ambisiøst og variert utstillingsprogram med strategisk utvikling av Nordmørsmusea som kunnskapsinstitusjon og publikumsarena. Gjennom ferdigstilling av ny hovudutstilling, utvikling av fleksibelt utstillingsareal, involvering av ulike målgrupper og alle tilsette i prosjektet, har museet styrka si rolle som kunnskapsinstitusjon, regional møteplass og mål om profesjonell drift. 

I mars var Nordmørsmusea vertskap for det nasjonale museumsmøtet, og museumstilsette frå heile landet vart presentert for den nordmørske kulturarven. Starten av året var prega av planlegging av møtet, der vi deltok aktivt i planlegging, programkomité, gjennomføring og levering av formidling.

Mellom annan inviterte vi til ein innhaldsrik prekonferansetur med blant anna historisk lunsj på Rosvoll prestegård og overnatting på Veiholmen. Dei som var med på pre-konferansetur fekk dessutan omvising på Husasnotra og i Geitbåtmuseet, og fekk sett og høyrt korleis vi arbeider med opplæring innan tradisjonshandverk knytt til båt og bygg.

Vi vart møtt med stor entusiasme og nysgjerrigheit, og har i perioden etter dette motteke fleire førespurnadar om både næmingordning, store båtsamlingar og korleis våre handverkarar arbeider internt og eksternt.  

Parallelt med utvikling av vår nye hovudutstilling har vi utvikla nye formidlingsopplegg og tilbod i det nye kulturhuset slik at dei var klar til å tas i bruk til opning. Desse tok utgangspunkt i utstillinga sine tema og er no faste tilbod til skulegrupper.  

Tema for dei nye opplegga var Skrei, Svanviken, Runer og Kulisteinen, og Spillet om Nordmøre. Tema Svanviken og Kulistein var klare til opning er allereie svært godt brukt. Tema Skrei og Spillet om Nordmøre blir tenkt fullført til neste skuleår startar. Desse opplegga er lengre tilbod som er meint å vare opptil ein halv skuledag med både aktivitet og teori.   

Tema Skrei vil også inkludere aktivitet som er basert på tradisjonshandverk, dette svarer ut vår eiga satsing på handlingsboren kunnskap i følge strategiplan, samt mål i formidlingsplan kor vi har handlingsboren kunnskap definert som føretrukken formidlingsmetode.  

Tema Kulisteinen gjev elevane opplæring i nasjonal historie, og dei vert presentert for runene som kommunikasjonsmiddel. Dei får både runekunnskap og skal dekorere sin egen kulisteinskopi i tre med sin egen beskjed til framtida.  

Tema Svanviken er utvikla til både ungdomsskule og vidaregåande elevar og er eit kortare opplegg på rundt to timar. Her fortel vi elevane historia om reisande i Noreg og på Nordmøre. Hovudfortellinga er den nasjonale historia om arbeidskolonien Svanviken på Nordmøre og om kva som skjedde der, med vekt på minoritetshistorie, fornorskningsprosessar og diskriminering då og no.   

Utstillingsopninga av Folk i bevegelse den 4. oktober med etterfølgande festmiddag var stort for Nordmørsmusea. Det å kunne invitere inn og vise resultatet av fleire års arbeid i eit nytt bygg med spesialtilpassa rom var årets høgdepunkt. Dette var også det første arrangementet i opninga av det nye kulturhuset Normoria. Det har vore gjevande å få gode attendemeldingar frå lokalt og regionalt publikum. Ekstra stas var det då vi rett før jul vi fekk god omtale frå eigen bransje i Tidsskriftet Museum.  

Med innflytting og opning av utstilling har vi no høve til å ta imot publikum i tilrettelagte lokalar som er universelt utforma, noko som har vore eit sakn både blant tilsette og publikum.  

I samband med opninga gjennomførte vi eit treveker langt program med alt frå redesign i samarbeid med Kristiansund Husflidslag til foredrag og møter med tradisjonshandverk. Det har vore samarbeidsarrangement både med aktørane på huset og utanfrå, og vi hadde fleire tusen innom i desse vekene åleine.

Desse arrangementa hadde ein høg grad av fokus på handlingsboren kunnskap. Arrangementet Handverket inn i Normoria spesielt kor tradisjonshandverkarane våre presenterte og demonstrerte arbeidet var populært og annsleis. Det same var arrangementet Speed date med eit raudlista handverk, der vi fekk løfta fram handlingsboren kunnskap og kvinneperspektivet gjennom å demonstrere teknikkar tradisjonelt ivaretatt og nytta av kvinner. Dette arrangementet samarbeidet vi også med Kristiansund husflidslag og husflidskonsulenten i Møre og Romsdal om, i tillegg til andre frivillige.

Både første ordinære opningsdag for hovudutstillinga og so og seie alle dei andre arrangementa under opningsvekene var gratis. Vi ønsker å  vise at vi er eit museum for alle, og det er viktig for oss å nå fleire og større målgrupper. Vi ser alt no mange nye publikummarar og grupper som besøker oss i Normoria som aldri tidlegare har vore innom oss.

Regionalt pilegrimssenter Smøla (RPS) har gjennomført sitt tredje driftsår og ansvarleg fagleiar har gjort eit omfattande arbeid med å utvikle senteret og å jobbe saman nøkkelstadene og legge til rette for vidare utvikling av leia. Satsinga er finansiert av Nordmørsmusea, staten, Trøndelag og Møre og Romsdal fylkeskommuner og Smøla kommune.

RPS styres etter ei langtidsplan for pilegrimssentra i Noreg, samordna av nasjonalt pilegrimssenter i Trondheim (NPS). Satsinga manglar framleis store delar av den finansieringa som vart førespegla, noko som framleis vil krevje innsats framover.  Sjå eigen artikkel om RPS Smøla.