Ei oppgangssag, et kart fra 1658 og ei hissig dame ved navn Amy.

I oktober 2025 hadde Tingvoll som mange andre plasser besøk av uværet Amy. Dette uværet hadde en litt uvant vindretning og tok tak i husa så det knaka godt. Det gikk forbausende godt med museet i Tingvollia, men det var oppgangssaga som fikk størst skade av bygningene. 
Vinden tok tak i blikktaket på saga og for i vei med ei hel blikkplate. Takket være presenninger og en tørr og kald vinter har saga vært berget og trygg til i dag. For i dag skal nytt bølgeblikk på plass! 

Imens håndverkerne bygger stillas og tetter tak, vil forfatteren av dette innlegget fortelle historien om ei oppgangssag på museum og et kart fra 1658. 

Oppgangssaga på Tingvoll museum er flyttet hit og det var Magnus Skeid, tidligere formann i Tingvoll museumslag, som sto for det storstilte prosjektet. Han var selv skogeier og interessert i å ta vare på skogshistoria. 
 
De første oppgangssagene på Nordmøre dukket opp på 1600-tallet, da nederlandske handelsfolk begynte å seile langs norskekysten for å kjøpe tømmer. I starten holdt de seg mest til Sunnmøre og Romsdal, men ifølge opplysninger i Riksarkivet ble den aller første trelasteksporten fra Kristiansund registrert i 1609. 

Det begynte i det små, men det tok ikke mange årene før eksporten skjøt fart og ble ei viktig næring. 

Etter hvert vokste det fram oppgangssager over hele Nordmøre. På 1620-tallet fantes det hele 33 sager i området – og av dem lå 10 i det som den gangen var Tingvoll herred. Sagene ble stadig forbedret, og modellen som i dag står restaurert i full størrelse på gårdstunet ved Tingvoll museum, er et godt eksempel på en av de mer avanserte variantene av denne typen sag. Oppgangssagene var i drift helt fram til rundt 1880, da sirkelsagene gradvis tok over. 

Apropos hvor viktig denne næringa var for Nordmøre: 
Sommeren 2020 fikk Tingvoll museum en gave fra lektor Magne Lamvik. Kartet Dioecesis Trundhemiensis pars Australis (Trondheim stifts sydlige del). 
Kartet er det eldste lokale landkartet over Møre og Trøndelag. Det er beskrevet som «et av de vakreste lokalkart over Norge med sine overdådige kartusjer (dekorasjoner omkring tittelen) som viser landsdelens næringsveier». 

Kartet ble første gang utgitt i 1658 av Johannes Janssonius (1588-1664) og ble opptatt i flere kartografers atlas. Kartet er et håndkolorert kobbersnitt og har vært del av et atlas.  
Kartet er svært detaljert rundt Tingvollfjorden, med navn på områder der en kunne finne furuskog og vanndrevne oppgangssager. Det er grunn til å tro at dette har sammenheng med den betydelige eksporten av tømmer til Nederland på 1600-tallet. 

Tilbake til Tingvoll, Magnus Skeid og restaureringen av oppgangssaga på museet. 
For å få en komplett oppgangssag til museet måtte Skeid til Røttingsnes for å få tak i sagbygninga, til Treekrem for å finne inventaret og til Vulvik for å få tak i vasshjulet.   

Sagbygninga:  
Saga sto på gården Bekkens grunn, nede ved sjøen ved «Bekkjaelva». Røttingsnes eide ¾ og Bekken ¼ av den. «Røttingsnes Bøigde Sav» fikk den nødvendige kongelige bevillingen 5. april 1757. I en tinglyst leie- og eiekontrakt av 7. juli 1797 går det fram at saga på det tidspunktet var i forfallen stand, og at det behøvdes ei ny sag. Den nye saga ble bygget på samme plass som den gamle sto og den ble trolig drevet som oppgangssag frem til 1900, og etter den tid som sirkelsag. I 1918 tok Røttingsnes over hele saga, flyttet den til Røttingsnes og motoriserte den. Museet tok over selve sagbygninga i 1969 og flyttet den til Tingvollia. Dimensjonene på saga er slik som de var før. 

Inventaret er fra ei oppgangssag på Treekrem i Straumsnes. Her var saga i et større bygg i kombinasjon med korntreskemaskin og kvern. De ble drevet av et vasshjul som nå er ødelagt. Huset med alle innretninger ble oppsatt av Christen Olsen Treekrem i 1855. Treekremsaga var uten «attløype/attløp», men hadde i stedet hjul under sagvogna, så den var lett å skyve tilbake. Vasshjulet med ås er fra Vulvika. 

Kostnadene med flytting og gjenreising ble dekket av fylkesskogrådet, skogdirektoratet og fra skoglag på Nordmøre. 

Oppgangssaga har dessverre ikke tilfredsstillende vasstilgang og har aldri blitt starta etter at den kom til museet. En grunn som er blitt oppgitt, er at anlegget ikke er satt opp helt beint, og kunne få sleng. Å starte den ville sette i gang store krefter, og det er stor fare for at de gamle, originale sagdelene ikke ville tåle dette.