Lakselordenes sjakk

Ikke alle timer i døgnet ble tilbrakt nede ved elva for å fange storlaksen når lakselordene besøkte Nordmøre. Med i håndbagasjen var også diverse spill for å fordrive tiden når været var i ulage eller man var ferdig for dagen. På Leikvin hadde det lenge ligget et sjakksett i en treeske som ved første øyekast så veldig moderne ut. Var det av plast? Derfor ble det aldri registrert, men heldigvis heller aldri kastet. For dette var ikke et sjakksett fra 1950-tallet. Det var hundre år eldre. Såkalt barleycorn sjakk.

Fredrick Wallace Cochrane og hans mor Agnes fra Skottland kjøpte Leikvinstøgu i Sunndal i 1886 fra Hon. Mrs. Arbuthnotts faktor Lars Hoås. Da hadde huset vært i britisk eie allerede i 6 år. Det er mulig at dette sjakksettet var i huset når Cochrane flyttet inn i sitt nye feriehus, men mest sannsynlig var det blant eiendelene som ble med over til Norge fra Glasgow. Cochrane hadde fabrikk som lagde glass, porselen og annet krustøy. Feriene i Norge ble brukt til jakt og laksefiske. Cochrane var del av en større tradisjon der velstående briter reiste til norske elver for laksefiske, og samtidig tok med seg elementer av sin egen fritidskultur. Når fisket var over for dagen, ble tiden ofte brukt til sosialt samvær innendørs – med samtaler, kortspill og sjakk.

Sjakk var på 1800-tallet et utbredt spill i Storbritannia, særlig blant middel- og overklassen, og ble sett på som både underholdning og en dannet aktivitet. Selve brikketypen, kjent som “barleycorn”, var vanlig i Storbritannia på 1800-tallet, særlig før 1850, men også en stund etter. Navnet kommer av at de dreide beinbrikkene kunne ligne på kornaks. Bakgrunnen for barleycornsjakk var at det under napoleonskrigene, rett etter 1800 ble vanskelig å få tak i franske sjakksett slik man hadde gjort hittil. I stedet så britiske håndverkere mulighetene og begynte å lage brikker i bein. For å kunne lage dem relativt raskt ble brikkene dreid. Mange av brikkene har derfor tønneformede kropper med forskjellige avsatser. Brikkene kunne være små til reisebruk som dette eller større og mer forseggjort. Spesielt kongen kunne ha mye pynt på toppen. Barlecorntypen var i bruk i flere tiår før den sakte måtte vike for staunton sjakk fra 1850-tallet som er det dominerende i dag. At dette settet var i bruk i Norge flere tiår senere, tyder på at det allerede hadde vært i bruk over lengre tid før det kom hit.

Lakselordenes historie forteller vi på Leikvin, men selve sjakksettet kan du se i Normoria i den midlertidige utstillingen om spill som åpner i sommer.