Forskning på lakselordhistorie

I tiden før 1866 var Sunndal gjestet årlig av Jarlen av Leichester. I arkvimateriale har vi funnet deler av fiskedagboken hans fra Sunndal, den var transkribert på 1950-tallet av en brite som var interessert i sine landsmenns historie i Norge. Hovedkilden til forskningen er imidlertid avisarkivene i Storbritannia. Hva finner vi her? Ved et par eksempler allerede før 1960 er Sunndal nevnt og et av dem er omtale av Jarlen av Leichester som har hatt et vellykket opphold i Sunndal. Helt problemfritt var ikke dette. Han leide store deler av elva og det gikk rykter om at den var helt opptatt. På denne tiden var det allerede flere og flere briter som klaget i avisene over at det var vanskelig å finne ledig elv. Fra et lokalt perspektiv vet vi at jarlen ikke hadde enerett på fisket, ekteparet Arbuthnott kom jo i 1866 og leide seg inn før Leichester ankom. Det var nok vanlig å omtale elvene som opptatt for å få enerett og hadde man en elv tidde man også gjerne stille om det for å hindre konkurranse.

Det er mye og tidkrevende arbeid å gå gjennom avisarkivene selv om de er digitale. Ofte er kopiene ikke av de beste og der er veldig mange aviser som har tatt stoff fra hverandre. Men av og til blir man ekstra belønnet i form av fornøyelige omtaler av nordmenn og lignende.

En av disse er en beskrivelse av bergensere som er lite flatterende. Nordmenn flest er fine folk, men bergensere: (oversatt)…innbyggerne i Bergen er mindre begunstiget av naturen i personlig utseende (for å si det mildt) enn noe annet samfunn i den siviliserte verden. En rød hornete nese, hud som pergament, kjever og øyer som hvalrosser, med en generelt utvannet blekt ansiktsuttrykk, er av de mindre karakteristikkene av disse verdige personene. Hver tredje kvinne skulle en tro ut fra ganglaget har isjas; og et hvitt tørkle som krysser hodet og er bundet under haken formidler ideen om at de en dyktig tannlege er mye nødvendig.»