Elleve år før svartedauden

Mandag var representanter fra pressen til stede for en hands-on pressekonferanse på Flatvad der nyheten ble gjort kjent. Det var ikke bare den gamle låven som sto i fokus her. På nabogården ble det i fjor funnet flere spor etter bebyggelse fra jernalder og middelalder. Middelalderen er en periode der man har få arkeologiske funn utenfor byene. Aktiviteten foregikk gjerne på det som fremdeles er dagens gårdstun og de er i regelen sjelden undersøkt. Det er ekstra spesielt at noen av de husene en fant arkeologiske spor av fremdeles kan ha stått på stedet når man bygde med det tømmeret som fremdeles er bevart i et stående bygg.

Glepphogd/sprettelgja tømmer er sjelden vare. Hovedsakelig fordi så få tømmerbygninger fra middelalderen er bevart. Fra Møre og Romsdal er det bare ett kjent annet eksempel; en enkelt stokk på Rødven stavkirke. I låven på Flatvad er det nok glepphogd tømmer spredt blant tømmer fra 1600- og 1700-tallet til kanskje mer enn èn hel bygning fra middelalderen. Teknikken er ikke kjent brukt sør for Saltfjellet etter svartedauden. 

Denne unike bygningen forteller om et levd liv gjennom lang tid. Faktisk mer enn 1000 år, for treet fra den ene stokken begynte å vokse alt i år 1007, den var altså 330 år gammel da treet ble felt. Det er kanskje også forklaringen på hvorfor det fremdeles finnes i dag, for gamle trær gir holdbart tømmer. Vi ser frem til fortsettelsen på dette arbeidet og til å se hva vi kan forske på og lære av dette bygget.