Analyse av en gjenstand
av Hildegard Meese
Her i Kristiansund ble det første museet formelt stiftet i mai 1894, under navnet Kristiansunds museum. Det første museumsbygget var en paviljong som ble brukt under fiskeriutstillingen i 1892.
Ingen priser er oppgitt.
Kristiansunds museum ble formelt stiftet i mai 1894. Museet fikk i 1893 sin første tomt som gave fra Kristiansund kommune. Denne lå på sørsiden av Skolegaten (nå Kong Olavs gate), like vest for daværende Kirkelandet kirke. I dag finner vi Kristiansund kunstforening her.
Det første museumsbygget var en paviljong som firmaet M. Thams & Co hadde brukt under en fiskeri-utstilling i 1892. Bygningen ble åpnet for publikum 9. september 1894.
Spørsmålet om opprettelse av et museum ble brakt på bane allerede under forberedelsene til fiskeri-utstillingen i 1892. Om museets tilblivelse skrev konsul Gram Parelius, utstillingskomiteens formann, i museets første forhandlingsprotokoll følgende:
"Under de forberedende Arbeider til Fiskeriutstillingen i 1892 blev spørgsmaalet om Oprettelsen af et Fiskerimuseum i vor By bragt paa Bane inden Udstillingskommiteen, og denne besluttede da at forsøge istandbragt et saadant, idet den gik ud fra at et Fiskerimuseum for en By som Christiansund med dens stærke Interesser paa Fiskeribedriftens Omraade vilde blive av betydelig Nytte og Interesse ikke alene for Byen, men ogsaa for det omliggende Distrikt. Tanken vandt ogsaa almindelig Tilsluttning saavel inden Byen som blandt de mange Udstillere og Fremmede, der var mødt frem i anledning Udstillingen, og hvoraf mange ydede Bidrag af forskjelligartede Gjenstande..."
Samlingene i parken omfattet hele Nordmøre, men det ble innredet ei bysamling på loftet i gymnaset (seinere Langveien ungdomsskole). Museumskomiteen besto av: Arne Arnesen, H.M. Astrup, Christian Johnsen, Nicolay H. Knudtzon, I.C. Loennechen, Gram Parelius, Patrick Volckmar og Edvard Werring som kasserer.
I månedsskiftet april/mai 1940 ble Kristiansund angrepet av tyske fly 4 dager på rad. Angrepet og den påfølgende brannen la byen i aske. 803 bygninger med stort og smått ble flammenes rov, deriblant museet og ca 5000 gjenstander fra hele Nordmøre. Kun de gamle laftede husene i byens utkant, ved idrettsplassen, ble stående.
Gjenreisningstiden hadde lite rom for museumstanker. Uten eget hus ble museet lenge en slags skyggeinstitusjon. Bestyrer Olaf Yderstad var blitt gammel og pensjonist, men tok opp igjen reisene på Nordmøre for å bygge opp samlingene. Han etterlyste lenge en som kunne overta arbeidet etter ham, og fant i 1958 lektor Johan Tømmervåg.
Allerede i 1919 hadde Yderstad etterlyst et større brannsikkert museumsbygg. Mellomkrigstidens økonomiske berg og dalbane tillot ikke slike investeringer noe som viste seg skjebnesvangert for museet. Etter mange forsøk fikk museet nytt bygg i Knudtzondalen i 1962.
I 1966, da den siste historikken ble utgitt, bestod samlingene av følgende hoveddeler: Arkeologisk avdeling, Fiskeriavdeling, Klippfiskavdeling, Håndverksavdeling, Rektor Yderstads stue, Minner fra den gamle by og Bygdeavdeling.
I perioden 1978 til 2003 tilegnet museet seg flere bygninger i Vågen i Kristiansund: Milnbrygga (Norsk klippfiskmuseum), Hjelkrembrygga (bruksrett), Mellemværftet, Woldbrygga og Strandhuset.
av Hildegard Meese
av Hildegard Meese
Av Anne Lise Tømmervåg
Av Odd W. Williamsen
Av Ratio Arkitekter AS
Av David Berg Tuddenham
Av Ingvild Christine Ruland
av Odd W. Williamsen
av Øivind Frisvold
av Odd W. Williamsen
av Skule Olaus Svendsen Spjelkavik
av Siw Helen Myrvoll Grønland
av Odd W. Williamsen
av Odd W. Williamsen
av Knut Even Isaksen
av Odd W. Williamsen
av Odd W. Williamsen
av Odd W. Williamsen
av Odd W. Williamsen
Av Siw Helen Myrvoll Grønland
Av Torkil Øien
Av Professor Emil Smith
Av Odd W. Williamsen