Vikan-gården

Bydelen har en lang industrihistorie. Svabergene på Vikaholmen ble ryddet til tørking av klippfisk av Anders Morsing allerede i 1764. Og her ble det tørket fisk helt fram til Vestbase overtok området i 1978. Innafor Vikaholmen lå Dalvikan, oppkalt etter byens første ordfører Hans Herlof Dahl, som kom til byen 1828 og var stortingsrepresentant 1839-42 og 1854. Han produserte klippfisk og tørrfisk her. Nå ligger Barnebasen der Dahl holdt til. Jens Hammeraas anla «Dahlvika verft» med tre sliper («hælinger») og smie her i 1918. Norstedt hadde fra 1865, i 1915 overtatt av Trygve Siira, også et lite verft, like øst for dagens Oss-Nor. I samme området ble teknologiutvikleren «Holmek» etablert i et fjøs i 1954. I likhet med småbåtprodusenten Myra Plast finner vi dem nå i Sødalen på Frei.

Familien som bodde i Vikan på 1700-tallet kalte seg Wiigen. Det gamle navnet på Nordlandet, Oma, er norrønt for «bulder» og viser kanskje til at vi kan ha det værhardt. Omagata var fram til 1941 byens innfartsvei og bandt fra gammelt av sammen området fra gamle Nordlandet sentrum – «Grunden» med kirke og sundbåtkai - med Omsundbrua og Byskogen. Traseen er stort sett uendret siden 1860. Askealléen ved Øygarden ble plantet 1894. Gården var rundt år 1800 landsted for byfogd og postmester Johan Koren Christie og har fortsatt privat gravsted. Klippfiskvraker og kjøpmann Peder Chr. Lyche hadde Øygarden i 1845. Han utbedret veien. Og ga oss navnet Løkkemyra. Løkkemyra Treindustri (1948) lå forresten der Winjes bilforretning har vært siden 1960.

På Vikaholmen bodde det folk fra 1752 eller tidligere. Klippfiskprodusenten Parelius & Lossius kjøpte holmen i 1860-åra, og eide her fram til 1927. Det siste klippfiskfirmaet var Werring & sønn AS, som avslutta midt på 1960-tallet. Neste bruker var Vikan Betong og Kristiansund Asfalt.
Algea ble startet 1937 i et bygg fra 1919, opprinnelig brukt til produksjon av blikkemballasje og spiker. I nabobrygga ble det en tid solgt møbler. Blikkenslager Kjell Lund produserte tørkeskap, campingvogner og Norges første fishanbu her.

Parelius & Lossius kjøpte opp det meste av Vikan-området på midten av 1800-tallet. De holdt til der Halaas & Mohn er i dag. Innehaveren Rasmus Brochmann Parelius er i byhistoria kjent som «Silde-Rasmus»; for sild og trelast var hans store eksportartikkel. Han eide 32 fartøyer og fiskeværene Brattvær og Rakholmen.

Et folkemøte i 1913 ville at Dale og Vikan skulle bli egen kommune, men i 1964 ble hele Nordlandsøya innlemmet i Kristiansund. Det meste hadde tilhørt Bremsnes kommune. Esso og Rema (Lidl) ligger i gamle Bremsnes kommune. Det har vært flere gårdsbruk i området, som Ranheim, Ånes, Brevik og Leithe. Haukvik- og Eikremgårdene lå der Ello har fabrikk i dag.

Taterkolonien i Ohrvikan hadde sin særegne industriproduksjon i metallsløyd. De laget kjøkkenutstyr.

Ved oppdyrking av Ranheimgården i 1848, der vi i dag har parkeringsplassen til Futura, fant Arnt Witzøe store trerøtter som vitner som stor skog her fram til 1600-tallet. Den ble hogd ned og eksportert til London og Amsterdam!

Felemaker Lars Hoem

Felemaker Lars Hoem (1782-1853) kjøpte seg hus i Smedvika på Nordlandet i Kristiansund i 1822, og var den første her i byen som kunne leve av dette håndverket. Han var opplært i engelsk fangenskap i Plymouth 1809-1814 av en fransk mester. Hans lakkoppskrifter er bevart. Hoem hadde selv ikke andre lærlinger enn to av sine sju døtre. Hoem laget rundt 500 fioliner, men færre enn 30 er bevart. Den eldste er fra 1818. Nordmøre museum har en med løvehode og rød tunge, bygd i 1820 og 31,5 cm lang. Romsdalsmuseet har en fra 1826, som måler 32 cm. En bue laget av Hoem er bevart i privat eie her i byen. Han laget også mange gitarer. Dessverre er ingen bevart, så om noen kan ”komme opp med” en Hoem-gitar, er det intet mindre enn en sensasjon, sier de på Ringve i Trondheim. Kjente spellemenn som Karl Fant og Loms-Jakup hadde Hoem-feler.
Lars Olsen Hoem og kona Gunnhild Jonsdatter Husby fra Todalen, bodde i Omagata 12a, i en kombinert bolig og verksted. Et lite fjøs og et naust hørte til. Seinere beboere fant ut at det ble for trangt, og bygde et større bolighus ved siden av det gamle verkstedet, som opprinnelig er fra 1700-tallet.

Lars er av samme Hoem-slekta fra Fræna som forfatteren Edvard Hoem, og Edvard har brukt Lars litterært i romanen ”Heimlandet Barndom”, slik han har for vane å gjøre med slekta si. ”Bortegården” på Ytre Hoem er nabo med Vågøy gård, der Maihaugens skaper Anders Sandvig ofte var på besøk hos sin bestefar.

Lars Hoem levde et spennende liv, fra han ble ansatt som skolelærer i hjembygda som 18-åring, via soldatliv i København, sjømannsliv blant hollendere og svensker og på flukt fra politiet under Napoleonskrigene; her overgår virkeligheten langt på vei ”Greven av Monte Christo”. Han ble tatt med ulovlig russisk kornlast i Tromsø, og sendt i fengsel i England. Da han kom hjem, kjente ikke mora ham igjen. Etter et handlingsmettet liv ble han gravlagt der parken langs Langveien ligger i dag. Han var uvanlig storvokst for sin tid, ca 1,90 høy.

Artikkelen er fra Nordmøre museums årbok 2013