Skip på havets bunn

Her presenteres et par historier (se også Nordmøre museums årbok 2012), S/S "Hilda" og S/S "Beaconsfield", med sjøforklaringer, journaler, avisomtale, bilder og de overlevendes beretninger. Forlis har en egen mystikk hvor mange utrolige historier, overtro og sagn er knyttet til hendelsene. Sjøormer, kraken og andre mytiske uhyrer skulle være årsaken til at fartøy og mannskap ble dratt ned i dypet. Selv i dag er overtro til stede, med bruk av "synske" for å lokal­isere savnede. Etter dykking etter savnede i 44 år, har jeg ennå ikke sett at noen"synske" har sett riktig, kun upresise hentydninger. Fakta og samtidige skriftlige beretninger er bedre holdepunkter fremfor sagn og rykter. Noen forlis er kjente, men skriftlige nedtegnelser er vanskelig å finne jo lengre tiden går. Hvert enkelt forlis har sin egen dramatikk, og mengden av forlis er omfattende.

Vrakene brytes sakte ned og dekkes til med sand og stedets biologi, slik at de blir egne samfunn bebodd av alle havets skapninger. Trevirke blir spist opp av tremark (Teredo navalis). Først når trevirket dekkes til med sand med over 10 cm. blir trevirke bevart. De fleste metaller korroderer, men harde objekter kapsles inn og kan konserveres etter flere hundre år på bunnen. Vrak eldre enn 100 år etter byggedato er beskyttet av kulturmineloven, det er lov å se, men ikke røre. Alle må vi ta vare på vår felles kulturarv.

S/S "Hilda", forliste ved Øksenvågen, Averøy, 3.6.1875

Et dampskip gikk på skjær-rekka utenfor Øksenvågen på Averøy, drev av og sank. Skjærene ble etter forliset kalt "Hildafallet".

I "Romsdals Amtstidende" for 7. juni 1875 er forliset beskrevet:

"Det engelske Dampskib "Hilda" havde Lørdag Aften under en plutselig opstaaende Taage det Uheld at støde paa et af Øxenvaagskjærene, ­Mitmaalskjæret kaldet, en Undervannsgrund beliggende mellom Stavnæs og Kvitholmens Fyre. Saavel Kapteinen som Lodsen vare paa Komando­brettet da Taagen kom, og ligeledes da Skibet stødte paa Grund; Taagen var saa tyk at de intet kunde se hverken af Landet eller Skjærene; og da de frygtede at komme vel nær grundene som Midtfjordsfaldet med den Kurs de styrede, forandres Kursen lidt, og der styredes en ­liden ­Smule nærmere Land for muligens at faa Landkjenning om Taagen lettede saa meget, da man nu ei visste, hvor man var.

Det var imidlertid ikke gaat langt før ­Skibet stødte og strax begyndte at synke. Baadene gjordes klare og Mandskabet var netop indskibet, da Fartøiet gik under først med forenden og umiddelbart derefter det hele Skib. Der hengik ikke mere end 10 a 15 Minutter fra Grundstøtet ind­til Fartøiet sank og Folkene fik saaledes intet bjerget af sine effekter. Da ­Kjedlerne kom under Vand skede en heftig Explosjon, som rimeligvis ganske søndersprængte Fartøiet, thi luger og andet Treværk saas at flyde op fra Dybet. Mandskabet kom med Baadene herind omkring kl. 10 1/3 om Aftenen, og det eneste levende Væsen, som gik tabt med Skibet, var en Kat, som ei findes under det Hastværk hvormed Redningen maatte foregaa. "Hilda" var ladet med Kis fra Ytterøen og skulde nu gaa til England dermed; foruden Besætningen medhadde det nogle norske Matroser,som vilde over til England for at faa Hyre. Skibet skal være sunket paa 30 Favne dybt vand, og dette i Forbindelse med den store Explosjon lader formode, at Skibet ei mere vil kunde bringes op af Dybet, og igjen blive brugbart. Det førtes av Kaptein Shanton (Shatton) og eiedes af et Firma i London." (Det var et hardt liv for skipskatter den gangen også...)

Lloyds Skipsregister forteller om "Hilda": 653 brt, 444 netto, 192,7 fot lang, 28,4 fot bred, 16,8 fot dypt­gående. Den ble bygget i Sunderland, ferdig i 1866, bygget på 6 måneder, for eiere Thomas & Co, hjemmehørende Whitby. 90 hp. 3 cyl. dampmaskin, med skonnert­rigg.

Funnet

Fisker og vaskerieier Halvor ­Dyrnes mente å vite hvor vraket lå, og kjente ­stedet som en god fiskeplass. I begynnelsen av mars 1974 ble jeg med ut i hans fiskebåt "Vågen". ­Ekkoloddet tegnet skrå bunn med en markert topp. Det så ut til at det sto en del fisk over toppen. Jeg var litt i tvil om at dette var et vrak å dykke på, og det var 55-60m dypt. Været var bra, og sikten i vannet var ­ypperlig. Jeg gled ned i dypet med signalline i fritt fall som en fallskjerm­hopper med 2x12 liter flasker på ryggen. Ut fra mørket materialiserte det seg noe stort under meg, et langstrakt vrak hvilte på den hvite sandbunnen. Jeg gled inn over midtskipet hvor en lang skorstein sto rett opp, og med et lett trykk på draktventilen stanset jeg nedstigningen.

Det var en spesiell følelse å vite at ingen hadde sett dette vraket siden det gikk ned for 99 år siden. Sikten var meget god.

Fra midtskipet så jeg til begge ­sider ­nesten over hele vraket. Tredekket var ­borte, kun dekksbjelkene sto igjen. Jeg gled akterover og så ned på en 3-­sylindret dampmaskin i maskin­rommet. Under dekksbjelkene i hekken sto et stort grønt bronse-kompasshus som hadde falt ned gjennom det oppspiste akterdekket. Kompasshuset var en fantastisk konstruksjon, tre fabel­fisker holdt kompasskålen med halen. Etter full bunntid gikk jeg sakte opp, og dekomprimerte som planlagt på 9, 6 og 3 meters stopp etter U.S. Divers ­tabell, 1-4-10 min. på egen deko-line før jeg kunne fortelle Dyrnes om ­funnet. Fortegningen i skalaen på ekkoloddet gjorde at sandskråningen så brattere ut, bunnen var i virkeligheten en svak ­hellende sandbunn.

17. mars 1974 ble funnet registrert til DKNVS, universitetet, Museet i Trondheim. Konservator Gaustad tok imot registreringen. Jeg fikk brev tilbake om at jeg kunne beholde de funn jeg gjorde i vraket mot at alt ble regi­strert til Museet, da vraket lå for dypt for museet. Gjennom mange år dykket jeg på vraket. Kompasshuset ble tatt opp. Skipsklokken datert byggeåret 1865 ble funnet delvis nedgravet etter at den hadde falt rett gjennom den sammenraste baugen og ned i sanden foran ankerwinchen. På styrbord side av brua hadde samtlige lanterner stått (de pleide vanligvis å bli etterfylt med olje og satt ut på sine plasser ved mørkets frambrudd.) Her hadde en etter en av dem blitt tært opp i de 100 år de hadde stått her, kobberen var borte, glassene lå igjen. Kun en lanterne hadde overlevd galvanisk tæring og tidens tann. De andre lanternene hadde virket som anoder og beskyttet denne ene.

Glasslinsene var halvrunde uten den typiske fresnell-linsen vi kjenner i dag. Nede i akterskipet fant jeg en oktant av messing. På brua fant jeg to forskjellige logger, og en annen dykker fant en tredje type, alle slepelogger. Toalettene ombord var runde, porselenet var blåmalt med blomstermønster inne i den runde skålen. Byssa lå bak brua ved skorsteinen. Her lå det rester etter tallerkener og krukker. Felles for alle vrak var de mange flaskene som fantes. I en blank flaske med vid tut var det syltede stikkelsbær! Forskjellige typer brunglaserte krukker ble også funnet. I maskinrommet sto en messinglykt mot skottet til kjelerommet. Den var fylt med sedimenter, og så ut som et timeglass med 100-års visning.

Jeg fant faktisk også et ekte timeglass i akterskipet, også skipets pisspotte med firmamerke "Ytterøen Mining Company Ltd." Samme firmamerke sto det på et nydelig eggeglass, dette kunne man snu for egg i to størrelser. En messing-lysestake var et spesielt funn. En fabelfisk holdt en kardang-opphenging i munnen. I opphenget satt en vertikal talglysholder i messing, blyinnfelt i ­bunnen, med skrufeste for et glass omkring veken på lyset. Talglyset i holderen var ennå intakt! Denne lysholderen ville holde vertikal posisjon, uansett slingring. En fjær i bunnen av talglysholderen var beregnet til å presse talglyset oppover ettersom det forbrente. Genialt, slikt lager man ikke i dag! Funnene kan du se i utstillingen i Nordmøre museums lokaler i Storgata i Kristiansund.

"Flipper"-besøk

Under et dykk i 1976 flatet jeg ut nede over vraket på 55 m. dybde da et stort grått dyr plutselig kom opp på siden av meg. Jeg skvatt så til at jeg holdt på å svelge pusteventilen. Det var en liten hval på 3m. lengde. Jeg trodde et ­sekund det var spekkhogger, men kjente så igjen det blide uttrykket på ­delfinen. ­Denne fridykkeren hadde ingen problemer med 60-meteren, og fulgte meg lett. Jeg gled ned i akterskipet mens delfinen la seg på siden oppe på dekksbjelkene og kikket nysgjerrig ned på hva jeg drev med. Delfinen fulgte med på mine bevegelser. Jeg lurte selv på hva jeg skulle konsentrere meg om, delfinen eller vraket. Det ble delfinen. Under oppstigningen gled den rundt meg, og "neset" borti loddet på dekompresjonslinen og tauet. Et fantastisk dykk med en trivelig dykkerkamerat!

S/S "Hilda" er nevnt i H.F. Backe og Backe & Co’s jubileumsbok fra Trondheim. Boken viser bilde av et maleri av "Hilda" under seil og damp. Her ­nevnes at S/S "Hilda" ble innkjøpt av Ytterøen Mining Co. for utskipning av svovelkis fra Ytterøen. Her hadde vært drevet gruvedrift siden begynnelsen av 1600-­tallet, og het opprinnelig noe slikt som "Det Ytterøiske Koberværk". Det ble ikke fart i driften før omkring 1860, da "Lysaker Kemiske Fabrik" kjøpte gruvene og begynte med utvinning av svovelkis. Etter 3 år solgte de til et ­engelsk selskap for 20.000 pund.

Midt i 1860-årene produserte Ytterøen ca. 40.000 tonn svovelkis pr. år, ­hvilket tilsvarte 40% av verdensproduksjonen. I 1867 var det 450 mann i arbeid. For å sikre seg regelmessige skipninger bygget gruveselskapet S/S "Hilda", som sammen med et leid skip opprettet en 14-daglig rute mellom Ytterøen/Trondheim og Newcastle. Denne ruten representerte distriktets første regelmessige forbindelse med England. Skipene tok noen passasjerer, og reisetiden Trondheim/London ble derved kortere enn Trondheim/Oslo på den tiden. H&F. Bachke var agenter for skipene og fikk mye å gjøre med denne virksomheten. Senere styrtet begge de største gruvene sammen, og det hele ebbet ut ­etter hvert, men driften fortsatte helt til første del av vårt århundre.

Journalutdrag ved Trondheim Sjøfartsmuseum

"S/S "Hilda" af London, 255 1/2 K.L, 860 tonn, gikk i rutefart paa England-Trondhjem-Ytterøen, ­siste gang udklareret fra Trondhjem til Newcastle 2/7-1875. Sank udfor Christiansund 3/7-1875. Trondhjems Adr.avis 6/7-1875."

"Ifølge Tellegram til konsul Bachke hersteds er dampskibet "Hilda" dræktig 255 1/2 norske comerce­læster og hjemørende i London- lørdag aften kl. 8 den 3. dennes totalforlist udfor Christiansund. Det støtte i tyk Tåke paa et skjær og sank nesten øieblikkelig på 70 fv. dybt vand. Mandskabet reddet og ankommet til Christiansund hvor sjøforklaring formodentlig optages. ­Skibet havde fast Lods fra Bergen ombord og han var anseet, som en ordentlig, paalidelig og erfaren mand. Der vides intet om Skib - Ladning eller Fragt var Assureret. Skibet afgik herfra Lørdags­morgen den 3. ­dennes med 860 Tons bedste sort Svovelkis fra ­Yterøens gruber.

Da de i flere år har underholdt forbindelse med Newcastle og dette sted, er der ingen tvivl om at denne afbrytelse vil forvolde ­adskillig ulempe for flere foretningsfolk ­hersteds. Skibet var ualminnelig sterkbygget og fortrinlig skikket for Kistraden."

6/7 i 1875 ble det avholdt Sjøforklaring i Kristiansund, hvor disse møtte: Captein Shatton- Kjentmand Halvar Knudsen 36 år, 2. mask. Kaners Richardson 28 år, ­Matros Stephen Winding 23 år, August Heslin 48 år, Consul John Allan. I Amtmannens Femårsberetninger 1861-65, Nordre Trondhjems Amt, side 13, er også "Hilda" nevnt. Skipet skal ha kostet 70.000,- spesidaler i anskaffelse.

"Beaconsfield"s forlis

I "Romsdalsposten", lørdag 8. april 1905 kunne man lese:

Forlis

"Igaar i 2-Tiden Eftm. stødte en stor Damper "Beaconsfield" ved Skjæret "Bjugna" paa Hustadviken østenfor Kvitholmen. Skibet, som er 285 fod langt og laster henved 3000 Tons, var indkjøbt i North Shields af et Kristianiafirma førtes nu hjem med endel Kul til Trondhjem, hvor ny Fragt skulde tages. ­Skibet blev straks læk, saa Besætningen, 17 mand samt Lods og Toldvagt, saa sig nødt til at forlate det. Lods fra Teistholmen kom til med Motorkutter og forsøgte at slæbe det mod Land. Siden kom Dampsk. "Reidulf" og "Seyfart" til Assistance.

De fik Skibet kun et kort Stykke indover, da det sank paa 16 Favne, saa bare Mastetoppene vises over Vandet - ca. 1/4 Mil sydvest af Sandø.

Skibet var Assureret.

Besætningen kom i Middags hid med "Kværnes"."

Dagbokuddrag om S/S "Beaconsfield"s forlis

Fredag den 7de april 1905:

Vinden NW-lig, kulling med snebyget luft. Svær sjøgang, man styrer O - N og O 1/2 efter Lodsens ordre. Capteinen og Lodsen er paa Broen. Kl. 12 kommer en voldsom snebyge, man gaar med sagte fart forover. Kl. 12 1/2 slaar man stop i Maskinen, ligger stille sirca 5 minutter. Da skibet nækter at styre, slaar man sagte fart forover med roret hardt styrbord forat faa Skibet mod Søen, og da det var sket, slaar man igen stop i Maskinen. Faa minutter efter faar man se brekningen på Bjugna, lige for Baugen en halv skipslengde af - man slaar straks fuld fart agterover, men strax efter støder Skibet paa Grunden med baugen og hugger voldsomt nogle minutter og glider af. Strax efter blev alle mand kalt paa dæk, den ene livbaad sat ud, og endel af mandskabet satte ud med den. Man peilede Skibet strax og finder ud, at vandet begynder at stige i forrummet. Pumpene blev satt i virksomhed, men uagtet dette, stiger vandet i forrummet (Sirca 2 fod i 8 minutter). Man bestemmer at søge til Kristiansund, setter kurs og fart derhen. Sirca en halvtime efter grundstøtingen er det 7 fod vand i forrummet og 2 fod over fyrdørken. Man stopper Maskinen, da den ikke lenger kan tjenestegjøre og bestemmer sig at forlade Skibet, setter ud den andre livbåden og resten av mandskabet setter ud med den. En halv time efter border Styrmand og 1 til skibet forat undersøge stillingen. Vandet naar da til Tydskendækket forud og over halve Maskinrummet under vand. Imidlertid drev Skibet paa den nordligste Tromskjær og hug voldsomt med agterenden. Da kom 2 fiskedampere og endel folk, man gav ud slæber til hver av damperne og forsøgte at trække Skibet til nærmeste havn, men sank under slæbningen kl. 4 paa sirca 16 Favne vand omtrent midt mellom Store Sandø og ovennevnte skjær.

Julius Jensen                    A. O. ..........
Capt.                                 Styrmand.

At dette uddraget er i overensstemmende med dagbogen og sandheden bevitnes:
Lods Lars R. Godø,
2den styrmand H. Larsen,
Karl J. Dahl, 1ste maskinist.

Utdrag fra Nordenfjeldske bjergningskompani, "Stærkodder"s journal, mars 1905, vedr. "Beaconsfield"s forlis.

Fredag 7. April.
Modtog ordre kl. 9 1/2 aftens at fyre op.

Lørdag 8. april:
Jore klart til afgang kl. 8 morgen, Havde damp oppe til bestemt tid; fik ombord proviant og afgik fra Trondhjem fuldt udrusted som Dykker & Bjerningsbaad kl. 10 1/2 formiddag. Sydvest Kulling med snebyger; passerede Hysnes kl. 12 Middag fortsatte sydover Leden. Sydvest stiv kulling og tætte snekaver. Ankrede paa Katholmfluen kl. 8 aften for Snetykke og mørke. Satte begge Ankere og 30 og 45 favne kjætting paa hvert Anker.

Søndag 9. april:
Sydvest stiv kulling med snetykke. Afgik fra Tyrhaug kl. 5 morgen - fortsatte sydover - ankom Kristiansund kl. 8 morgen - fik Lods ombord og afgik strakst. Vinden tiltog ude til Storm, gik ind Sveggesund. Ankrede i Langesund da snetykken er voldsom. Laa der en time hvorpaa Hivede hjen og gik Ud til Tromskjærene hvor Et sunked dampskib ligger i Retning O.S.O. af Haujægla N. Østligste af Tromskjærene; af Skibet sees kun mastetoppene over Vand­flaten. Paa grund af Storm og snetykke kunde vi intet udrette ved Vraget; gik derpaa ind paa Langesunds Havn og Ankrede for at se Veiret an. Veiret Vedvarer hele dagen og aften. Ankred kl. 11 formiddag.

Mandag 10. april:
Gik ud kl. 5 1/2 Morgen til Tromskjærene, loddede fra Skibet i Nærheden af Vraget for om Muligt og finde nogenlunde passende ankersæt. Ankrede med Bb. Anker og 35 favne kjætting SO af Vraget, roede bort til samme og loddede paa begge sider og fandt dybden fra 13 til 17 favne. Det Viser sig at ­fokkemasten er brækt overende siden igaar; hivede igjen og gik efter samraad med lodsen ind til Vevang hvor fik laant en større baad til Dykkerbaad; gik strakst tilbage igjen og Undersøgte Vraget fra ende til ende med Dykker, Følg­ende skade forefandtes: Ror, Proppel og agterstilk er vækslaaed, Kried Knust forud - Stag til Fokkemasten er brækt og Fordækket opbrækt Rundt Masten.

Vraget ligger paa Uslet fjeldbund mesten overalt Kantred til Styrbord omtrent 6 grader. Dybde paa dæk er 11 favne Agter, 8 favne forud. Tog peiling af Vraget: "Fyrtaarned Kvitholmen over Sydostligste Sleipskjær. Varden paa Skipsholmen i Vestkant af Østre Mandskjær." Loddede yderligere rundt Vraget og gik derpaa ind paa Smørholmen hvor leverede Baaden tilbage, afbetalte Lodsen og gik til Kristiansund hvor ankom kl. 5 Efterm. Telefonerede til Ingeniør S. Weidemann og forklarede Stillingen. Afgik ifølge ordrer fra Kristiansund kl. 7 aften til Trondhjem, Svag Sydøstlig klar luft, passerede Tyrhaug kl. 9 aften.

Lloyds register:
"Beaconsfield" var ifg. registeret på 1736 brt, bygget i 1877 ved Tyne I.S. B. Co, Newcastle, 270 fot lang, 34 fot bred, 24,5 fot dyptgående.

Søk og vrakfunn

Flere dykkere lette flere ganger sammen med meg etter vraket av "Beaconsfield" uten hell. Jeg brukte en stor "Aquazepp" undervanns-scooter med styre­plan i søket, fremdeles uten resultat. Jeg fant så en beskrivelse av forliset i mikrofilm fra en avis, teksten oppga ikke posisjon, og jeg var like langt. Jeg dro så til Statsarkivet i Trondheim hvor ekstrarettsprotokollene ble gjennomgått. Mye dokumentasjon, avisutklipp, journalutdrag og sjøforklaring ble samlet.

Først etter å ha lest "Stærkodders" journal med en definerbar linje for en side krysspeiling av to, fant jeg vraket under et dykk sammen med Robert Kaplanski i 1974. Robert hang i hælene på meg under søk med undervanns-scoot­eren, og i samme øyeblikk som en enorm propell materialiserte seg i dårlig sikt, slapp han taket og gled ned på vraket. Det viste seg at berg­ingskompaniet hadde gjort en god bergingsjobb på ­vraket. Dampmaskinen var pent avmontert propell­akslingen, kun flensen sto igjen. Alt av kobber og messing­rør var fjernet. Mesteparten av vraket ligger ganske flatt på mellom 25-30m. dybde, like inntil fjellryggen. Propellen ligger mot vest, baugen mot øst.

Når vi sammenlikner vraket i dag mot rapporten fra hjelmdykkeren i 1905 kommer det fram både likheter og store forskjeller. Her er også over­drivelser: Sitat; "Ror, proppel og agterstilk er Vækslaaed. Kried knust forud." Roret ­ligger i dag på bunnen like bak propellen. Propellen er aldeles ikke slått av, kun et halvt blad er brukket av under vrakets sammensynking mot bunnen i årene som har gått, propellen med tre hele blad står fremdeles på akslingen. Rorstilken er bøyd, dette skjedde ifg. journalen etter støt mot Høyåla ved Tromskjærene. På baugen er overgangen kjøl/stevn (Kried) bøyd til babord. En skisse viser vraket slik det ligger i dag. Vraket lå like etter forliset med baugen delvis oppe på fjellryggen på 20m. dybde, og har med årene falt sammen og seget ned skråningen til sandbunnen på 28-30m. dybde. Dekket på bakken har klappet sammen og ligger på skrå over dekket under. Fokkemasten ­ligger i dag som den falt natten mellom 9.-10. april på styrbord side med mers og komplett rigg med jomfruer. Toppmasten av tre er så og si nedspist, kun kjerne­veden er igjen. To store dampkjeler ligger midt i vraket og gir et godt inntrykk av hvordan et gammelt dampskip ser ut, og ofte besøkt av dykkere. I samarbeid med NTNU, landsdelsmuseet i Trondheim, er et fredningsmerke etter fornminneloven satt ved merset på formasten.

Artikkelen er fra Nordmøre museums årbok 2016