Rastarkalv: Paradegate

Av Odd W. Williamsen

Rastarkalv: Paradegate
Solvogna eller Trundholmsvogna, Danmark

Rastarkalv ved Frei kirke er et område spekket med mystikk. Her har det vært kirkested siden kristendommen ble innført, og den gamle religionen ble dyrket både i Elvakleiva (se årbok 2003) og sannsynligvis der den tredje kirka står i dag. Her er det en mengde gravrøyser, fra 1000 til 3500 år gamle, på holmer, øyer og fastland i området: Refsholmen, Prestholmen, Tangen, NerFrei, ØverFrei, Ikornneset, Jelkrem. Dagens gravsted er en videreføring fra vikingtida. Her sto slaget om Norge i 955, med 2000 mann i nærkamp, og her viste Knudtzon sin ufattelige rikdom, på landstedet Birkelunden fra 1874.

Skrubbhaugen ligger like nord for kirka. Folkeminnesamleren Edvard Langset forteller at det høres bankelyder derfra, og her ble Anna Johanna Bull haugtatt av de underjordiske tidlig på 1800-tallet. Hun var datter til fogd Peter Bull på Ytre Flatset, og måtte lokkes ut med kirkeklokker og be­svergelser. Hvert år på samme dato flettet håret hennes seg, helt av seg selv. Skrubbhaugen betyr trollskapshaugen som ser større ut enn den egentlig er.

Rast + kavl

Jeg framsetter denne hypotesen for tolkning av stedsnavnet Rastarkalv på Frei:

Rast kan på norrønt mål være et veistykke, konkretisert til en mils vei. På samme måten som pausestoppen her uttrykker hvor langt man har gått, kan jo også ordet stadion både betegne et idrettsanlegg og være et lengde­mål (190m, eller i bilens tidsalder: en kilometer)

Kalv kan være metatese av kavl. I forbindelse med bygging av ny vei forbi Frei kirke ca 1990, ble det avdekket en kavlvei i myra der; en bru­konstruksjon av trestokker og flåter. Slik omkasting av lyder, at bokstaver bytter plass, har vi mange eksempler på, som i kors/kross, husk/hugs.

Til sammen blir dette altså ”et veistykke bygd på trestokker”. Det trengte man ikke til samferdselsformål, men rituelle veier har til alle tider ført fram til kultplasser som gravsteder (den døde skal kjøres på en verdig måte, fram til kremasjon), bryllup (brudeparet skal føres fram og vises fram), herskere og dommere skal paradere og ved gudstjenestelige seremonier skal gudebildet vises fram for hyllest og tilbedelse. Fra Danmark kjenner vi solvogna eller Trundholmsvogna, der en hest trekker ei stor stående solskive. Det arke­ologiske funnet er datert til 1350 f.Kr. Rituelle veier fra stein- og bronse­alder er funnet flere steder i Norden, ofte ved gravfelt eller i kombinasjon med bergkunst.

Romeren Tacitus skriver også om religion i sin bok ”Germania”, skrevet i år 98 (e.Kr.). Om folkene som bor langt nord i Europa forteller han at de dyrker gudinnen Nerthus, Moder Jord. Hennes bilde blir kjørt rundt i en vogn, fra en lund på ei øy ute i havet. Dette blir en vårfest, grød­en spirer og sevja stiger. Nerthus heter på norrønt mål Njord, som betyr kraften. ”The force”, heter det i Star Wars. Gudene Frei/ Freia (Frøya) – som betyr hersker (inne), herre – og som er et par i en høyere enhet,  eventuelt  søsken eller en androgyn/tvekjønnet eksistens, er  både barn av Njord, og samtidig ett med ham/henne

Slike relasjoner er godt kjent også fra kristendommens tre­enighet. Freia har gitt oss Fredag, og heter på latin Venus, jfr venerisk og italiensk fredag: Venerdi.

Gårds-, kommune- og øynavnet Frei er ikke formelt forklart. Jeg mener det godt kan være navnet på gudinnen. At det skulle ha noe med ”fred” å gjøre virker usannsynlig.

Jeg tenker meg altså at stedsnavnet Rastarkalv viser til ei paradegate anlagt på garden Øvre Frei, mellom skogen og kultplassen. Konstruk­sjonen skulle både virke samlende og identitetsbærende, og samtidig ut­stråle makt og tabu. Byggverkets funksjon kan sammenliknes med en triumfbue, som heller ikke har noen praktisk funksjon, utover å være en arena, en spilleplass.

Etter religionsskiftet til Kristendom; den nye skikken, fikk vi religions­blanding. Det som fungerte bra og folk likte godt i det gamle, ble videreført. Men Modergudinnen var for rik, mektig og ledende, og ble erstattet av jomfru Maria i en mer tilbaketrukket rolle. Mariabilder blir fortsatt båret ut på åkrene for å velsigne grøden. Planten Freiagress ble omdøpt til Mari­gress og Jomfu Marias sengehalm, Freias serk ble til Marikåpe. Lykkedyret Marihøne fikk også nytt navn med den nye religionen.

Frøya kan på tysk også kalles frau Holda eller mutter Holda. Hölle er jo Helvete. Den historiske Hålamor i Kristiansund, Birgitte Marie Meisler, som sammen med Lars Petersen starta brennevinsproduksjon og skjenke­sted på Hålahaugen i 1823, pådro seg et skrekkelig ettermæle, som djevel­besatt og grisk. Hva ettermæle angår, lykkes strategen Egil Ullserk mye bedre. Han huskes fortsatt, tusen år etterpå, som den lokale helten i slaget på Rastarkalv. Han lurte danskene med 10 mann og 10 merker bak Skrubbhaugen; de trodde at det var mange soldater bak hver fane.

Andre navnetolkninger er at ”kalven” skal være en holme ved utløpet av en bekk/elv, eller at det er mannsnavnet Kalv. Kalv Arneson var blant høvd­ingene på Stiklestad, Norges mektigste mann i årene 1020-30. Kalv kunne kanskje stå i forhold til fornavnet Gamle, som lillebror og storebror? De tre Eirikssønnene som møtte Kongen til strid på Rastarkalv hette Gamle, Harald og Sigurd.

Vil du vite mer om slaget på Rastarkalv i 955?

Alle som har den minste tilknytning til Freiøya bør skaffe seg CDen som Freiøya Historielag har utgitt. Tema er Rastarkalv – både slaget i år 955 og minnestevnet tusen år seinere, 19. juni 1955. På stevnet deltok både Kongen, Kronprinsen og mer enn 10.000 tilhørere. Det er også tatt med mye verdifullt bakgrunnsstoff om Frei kommunes historie.

På denne CD'en kan du se bilder, dokumenter, brev og presseklipp fra tiden før, under og etter stevnet. Her er det øst fra Nils Williams’ rikholdige fotoarkiv, som nå er i Nordmøre museums samling, og mange andre har også bidratt. Når du klikker på et bilde, fyller det hele dataskjermen og her og der er det satt inn navn på personene. Det er fyldige lister over med­virkende aktører. Vi hører lydklipp fra radioen og ser et klipp fra Film­avisen i 1955.

Artikkelen er fra Nordmøre museums årbok 2011

Scroll til toppen