Livet ved og rundt Piren og Fisktrappa på 1800-1900-tallet
Piren var et naturlig samlingssted for folk. Bønder på Fosnareis, sjømenn fra fremmede skip, fiskere, torghandlere, byfolk på tur, kongelige og forfattere osv.
Før Piren het Piren het området «Kirkeallmenningen». I middelalderen kunne allmenning også være en benevnelse for vei til allmenn bruk i byen. Som oftest begynte slike veier ved havna, som en fortsettelse av sjøveien.
Kaikanten ved allmenningen ble da som kirkebakken andre plasser: et naturlig samlingssted for folk. Bønder på Fosnareis, sjømenn fra fremmede skip, fiskere, torghandlere, byfolk på tur, kongelige og forfattere, mannskap fra fiskebåter, engelske lakselorder, rånere, de fleste har vært innom dette området. Området ble et knutepunkt for reisende i byen, distriktet, ja hele landsdelen.
Når båtene og sjøveien ble fortrengt av biler og lastebiler, gjorde Storkaia og Vågekaia sitt til at området fortsatte som samlingssted og knutepunkt. Alle endringer til tross, folk samles de samme stedene for å slå av en prat. Det går en rød tråd fra konene som solgte skillingsboller fra korger til fishan fra Moe til kiosken til Bergsli til Thai takeaway. Området har stått sentralt i folks liv i generasjoner og det vil det fortsatt gjøre.
Med et utvalg av fotografier fra fotosamlingen og gjenstander fra magasinet forsøker Stiftelsen Nordmøre museum å gi et glimt i livet som har foregått her gjennom tidene. Når museet får tidsmessige lokaler til utstilling og formidling vil mye mer bli tilgjengelig for folk. Mye kan man oppleve allerede nå.
Museets omfattende fotosamling på mer enn 200.000 foto er under digitalisering og en stadig økende del av den kan ses på www.digitaltfortalt.no
De over 50.000 gjenstander i museets magasiner er også under digitalisering. Noen av gjenstandene kan du se på www.digitaltmuseum.no. Det kommer stadig mer!
Piren
De lokale fiskerne la til ved Fisktrappa for å selge dagens fangst til lokalbefolkningen. Tollbua har rent norsk flagg, så dette er etter 1905. Christian Bræin hadde leilighet og «pianolager» i Toldbodbakken fra 1900. Vi ser også Loennechens bokhandel og Arnesens skipshandel. Se bilde under. Foto: Georg Sverdrup, Nordmøre museums fotosamling
«Og så var det Fisktrappa. Der hadde havnevesenet og tollvesenet ei lita trapp for seg sjøl ved siden av den. Der lå de båtene som hørte til deres etater, de var svartmalt utvendig. … Svarte utvendig og gule innvendig.» Lars Skarpnes, f. 1899
Tollbod! Byen hadde alltid en tollbod. Tollboden dominerte torget og var like naturlig som klippfisk kasser og sildetønner for folk i byen. Innenfor tollgjerdet kunne det ligge parafinfat fra Portsmouth ved siden av konjakkfat fra Cognac, byens internasjonale handel og historie var synlig for alle, til enhver tid.
«Påfallende er at så mange ikke først og fremst er utilfredse med at de bor i elendige brakker…de lar sin vrede gå utover at byen ennå ikke har fått en ny tollbu. …Byen er rasende!» Arne Hestenes «Kysten som den faller oss inn» Dagbladet 30.04 1948 gjengitt i Årbok for Nordmøre museum 2000
Tollboden og tolltrappa
Bak til venstre Loennechengården, der Rådhuset ble bygd etter krigen. Vi ser torget med salgsboder, og til høyre står tollbua. Helt ytterst til høyre ser vi litt av Jonas Eriksens Skipshandel. Se bilde under. Foto: Georg Sverdrup, 1930-tallet. Nordmøre museums fotosamling
Før Piren het Piren het området «Kirkeallmenningen». I middelalderen kunne allmenning også være en benevnelse for vei til allmenn bruk i byen. Som oftest begynte slike veier ved havna, som en fortsettelse av sjøveien.
Tolltrappa
På originalen ser vi også hurtigruteskipet «Olaf Kyrre» som gikk i rute på Hamburg. Det var det første norske skip med elektrisk lys om bord. Se bilde under. Utsnitt av et fotografi av Ole O. Ranheimsæter, ca 1902. Nordmøre museums fotosamling
Torget
Torget på 1920-tallet. I bakgrunnen ser vi også litt av Jonas Eriksens skipshandel. Helt til venstre ser vi Narvesenkiosken. Se bilde under. Foto: Georg Sverdrup, Nordmøre museums fotosamling
Torghandel
Utsnitt fra et fotografi av torget rundt århundreskiftet. Se bilde under. Foto: Georg Sverdrup, Nordmøre museums fotosamling
Fisktrappa
Salg av fisk fra Fisktrappa på 1880-tallet. Se bilde under. Fotograf ukjent, Nordmøre museums fotosamling.
«Med så mye folk som det kom til by'n da… de trengte jo avtrede naturligvis. Det var jo en pissoar utafor Tollbodgjerdet, det var bare en sånn vegg der du ser både beina og haue på folket, men det var jo bare for mannfolk.» Lars Skarpnes, f. 1899.
Fisktrappa 2
Fisktrappa i 1890-åra. 10-12 færinger (geitbåter og lystringer). Fiskerne selger dagens fangst fra båtene. Til venstre ser vi "Christiansund Dampskibs Selskabs Expedition". Bak til høyre for denne ser vi brakken hvor Arnesen Skipshand holdt til. Se bilde under. Foto: Ole O. Ranheimsæter, Nordmøre museums fotosamling.
Fisktrappa 3
Fisktrappa og torget, dagens rådhusplass. Se bilde under. Foto: Georg Sverdrup, ca 1910. Nordmøre museums fotosamling
«Der var det altså et yrende liv. Det va' aldri tomt i byen de dagene der, når fiskerne, disse kallan kom med fisken sin.» Lars Skarpnes, f. 1899
Arbeid på Piren
Havna full av sildetønner. Bildet er tatt mot Johnsenhuken. Til venstre ser vi Ottesengården og Johnsengården (Børsen) i enden av veien. «Jonas Lie» ligger til kai. Se bilde under. Foto: Georg Sverdrup, ca 1910. Nordmøre museums fotosamling
Tønner, fat, oksehoder, piper, stykkfat, dunker, ankere, ahmer – emballasje av staver var dominerende i over 200 år.
«Fyrretønder og Qvartere til Fiskevarers nedsaltning… Gamle Egetønder til Tran fra Hamburg, Amsterdam og Rostok eller nye sønderslagne i staver… Flenbsburger Kornbrændevinstønder… Gamle Oxhoveder, Ankere og Halvankere.» Friderich Wilhelm Thue: Om Christiansunds Kjøbstæd 1796
Klippfiskemballasje fra strie til tre, blikk til papp merket med produsentens navn og varemerke beregnet på alt annet enn et norsk marked: El Aguilar, Fiel Amigo, Boneless, Superior, Imperial, Bacalao, Bacalhau, Baccalà…
På fritida
Skutemodell til utlodning.
Reise/offentlig transport
Sundbåten ytterst på Piren, sommeren 1910. Se bilde under. Foto: Georg Sverdrup, Nordmøre museums fotosamling
«Men i Kristiansund visste vi smågutter alt om båter og skip som kom og gikk i det store havnebassenget mellom de 3 øyene. … Vi fulgte de bittesmå dampdrevne sundbåtene, som gikk i fast rute mellom øyene.» E. Smith, f. 1887
Torget og Piren på 1950-tallet
Til slakteriet - Bildet er tatt mai 1955. Det er Johan Tranø som leier en storokse over Rådhusplassen til det kommunale slakteriet ute i Storgata.
