Organisering av krigshjelp fra Kristiansundere i Oslo

Møtet var åpent for alle Kristiansundere i Oslo og var tillyst for å gi orientering om forholdene i Kristiansund. På en liste som sirkulerte på møtet ble påført 115 navn.

Klubbens formann, disponent Brantsæter åpnet møtet kl. 1815 og refererte først at klubben hadde hatt et møte 1. pinsedag med varsel til medlemmene pr. telefon for at så mange som mulig kunne få høre fylkesmann Utheims utredning om forholdene i Kristiansund. På dette møtet ble nedsatt et utvalg på tre medlemmer, nemlig Petter Bech, Niels Width og Arne Brantsæter, som skulle utarbeide forslag for organisasjon av hjelpearbeidet. Svært mange hadde allerede meldt seg til dette arbeide, men fylkesmannen mente at foreløpig fikk det offentlige besørge hjelpen. Når nu dagens møte var sammenkalt, var det for at man på forhånd skulle bli enige om hvilke komitéer som skulle velges og deres mandat, slik at komitéene var klare til den tid hjelpen kunne begynne.

Ingeniør Bech leste så opp et resymé av fylkesmannens uttalelser. Han nevnte etterpå at han hadde fått rede på at byen var frivillig evakuert, men at en del var vendt tilbake for å delta i redningsarbeidet under bombingen. Hans kilde hadde også opplyst at bombingen var begynt ved Vestre Almenning, men branden ble stoppet ved Torvet og ved Bondeheimen, men mandag begynte bombingen påny og brandvesenet var satt ut av funksjon p.g.a. brudd på hovedledningen.

Ingen barn og praktisk talt ingen kvinner var i byen. Det reddede ble bragt utover mot St.Hanshaugen, men det var ikke meget. Pøbel hadde brudt seg inn i en vinkjeller og drukket seg full og hadde etterpå plyndret og brent fire villaer. 20 menn var fengslet i Allanengen skole hvor bare taket var brent. Banksjef Bae hadde ved en helt skjønsmessig takst anslått skaden til ca.? (80 mill.?)

Deretter leste Dall Larsen opp et intervju med fru Inger Alnæs som hadde vært øyenvitne. Artikkelen hadde stått i Drammens Tidende for 16. mai. Arnt Wiberg kunne supplere artikkelen med opplysning om at en del av Clausenengen og en god del av villastrøket står ennu. Han opplyste også om at de 6 omkomne var fru Orvik med en 14 års sønn, Gundersen med en sønn, alle fire fra Dale, dessuten en mann ved navn Kirkevåg og en gutt fra Rena. Wiberg sa at fru Alnæs, adr. Hønefos, hadde lovet å gi alle de opplysninger hun kunne ved skriftlige forespørsler.

Brantsæter ba om de tilstedeværendes mening om organisasjon av hjelp og sa ai her nede hadde lettere for å komme i direkte kontakt med myndighetene og at vi således kunne danne et viktig mellemledd mellem Kristiansund og dem.

Banksjef Volckmar spurte hvilket mandat komitéene skulle ha. Brantsæter sa at utvalget ville foreslå følgende:
1. Hovedkomité bestående av 5 medlemmer
2. Gjennoppbyggingskomité: 5 medlemmer + sekretær
3. Konsulentkomité: finans, helse- og juridisk rådgiver
4. Damekomité.

Dr. Arnesen foreslo at det først burde opprettes et opplysningskontor for formidling av direkte henvendelser fra begge sider. Brantsæter opplyste at Farmaceutisk Industri hadde stillet kontorer til rådighet og skulle ordne med post o.l., tlf. 83535. Dr. Arnesen sa at dette var det viktigste foreløpig. Loennechen mente at bransjekomiteer foreløpig var overflødige. Arkitekt Rolfsen gikk ut fra at Kristiansund selv sikkert hadde opprettet slike komitéer og at de tilsvarende komitéer her kunne være deres representanter i Oslo. Ing. Bech uttalte at komitéene skal approberes av fylkesmannen og at komitéene foreløpig ikke trer i funksjon.

Banksjef Volckmar sa at gjenoppbyggingskomitéen foreløpig var den viktigste, idet man her i Oslo var mere i kontakt med de rette myndigheter og sakkyndige firmaer. Han støttet formannen i hans uttalelse mot resolusjon. Ing. Bech: Utvalget som ble nedsatt pinsedag hadde drøftet saken og var kommet til at det i hovedkomitén burde sitte innflytelsesrike menn som kunne representere og forhandle. Likeledes med den tekniske komité som med den sakkunnskap som man kunne få tak i i Oslo, hadde større muligheter for å finne gode løsninger på de foreliggende oppgaver.
Tannlæge Øwre ga styret sin tilslutning og sa at forsamlingen var så tallrik at den burde kunne velge komiteene. Loennechen ville bare ha komité nr. 1, muligens var også nr. 2 nødvendig, men ikke flere.

Brantsæter sa at utvalgets forslag til hovedkomité var: Ingeniør F. Selmer, skipsreder Niels Werring, telefondirektør Kristiansen + 2 mann.
Ingeniør Bech foreslo avstemning om antall komitéer. Hovedkomité og gjennoppbyggingskomité ble vedtatt enstemmig. Loennechen stemte mot damekomitéen, idet det her ikke forelå noe mandat. Fru Holst-Larsen støttet Loennechen og sa at man istedet kunne velge damer inn i de andre komitéer. Brantsæter ba om forslag til hovedkomité og ville velge fem mann. Volckmar mente at tre var nok og at disse selv kunne supplere seg, eventuelt med damer. Brantsæter sa at noen av de foreslåtte var så opptatte forretningsmenn at man av den grunn burde være fem. Wiberg foreslo fem, nemlig de tre som styret hadde satt opp + Brantsæter og Volckmar. Volckmar skulle reise nordover til Kristiansund og kunne derfor ikke velges. Han foreslo ing. Bech, men Bech sa at han var foreslått i den tekniske komité. Øwre foreslo fru Holst Larsen, Niels Width ville at komitéen skulle supplere seg selv, men Brantsæter ville ha valg.

Følgende ble valgt enstemmig: Ing. Selmer, skipsreder Werring, telefondirektør Kristiansen, disponent Brantsæter, alle foreslått av utvalget, og fru Holst Larsen. Utvalgets forslag til gjennoppbyggingskomite var: Ing. Selmer, prof. Brantzæg, ing. Steffensen (Norsk Portland Cementkontor), ark. Grevstad, ing. Bech og ing. Dall Larsen som sekretær. Valgt med akklamasjon. Brantsæter ba om at disse komitéer kunne opprette nye underkomitéer selv. Dette ble vedtatt.

Fru Holst Larsen foreslo en damekomité, idet hun mente at én dame i komitéene var forlite, og hun ble sterkt støttet av Øwre. Brantsæter mente at konsulentkomitéen var viktigere. Fru Holst Larsen fremholdt sitt forslag. Loennechen var den eneste som stemte imot. Han begrunnet dette med at det ble for mange komitéer.

Foreslått til damekomité ble: Fru Thora Kittelsen, fru Hulda Heyerdahl, fru Lulli Lous, fru Solveig Bech, frk. Karen Werring, fru Anna Håkansen og fru Arna Borthen.

Øwre ville gjerne velge alle og dette ble vedtatt. Brantsæter refererte at styret hadde besluttet en ekstrakontingent på kr. 10,- og at klubbens kasse stilles til disposisjon for de av våre bysbarn som var i Oslo for studier o.l. og som vanskelig stillet p.g.a. uteblitt understøttelse hjemmefra. Han ba om at klubben måtte dekke komitéenes utlegg til porto, telefoner o.l. Dette ble vedtatt.

Endresen sa at det var mange som gjerne ville betale ekstrakontingenten uten å melde seg inn i klubben, og det ble gitt anledning til dette. Brantsæter foreslo at damene opprettet egen klubb.

Siira ville gjerne stille seg til disposisjon som kurér for å få opprettet opplysningskontor i Kristiansund, da dette burde ordnes snarest og han allikevel skulle nordover. Brantsæter opplyste om at overrettssakfører Fasting fungerte som formidler av post og opplysninger. Skipsreder Werring som reiste nordover 16. mai var bedt om å samarbeide med Fasting.

Brantsæter leste så opp referat av artikkel i Nidaros for 11. mai. Endresen gjorde oppmerksom på at vi hadde et øyenvidne, Fredrik Sakshaug tilstede, og Sakshaug stilte seg til disposisjon for detaljerte forespørsler. Han opplyste blandt annet at det var 150 fangne fallskjermsoldater i byen, men ellers ingen militære styrker.

Møtet ble hevet i 20-tiden.
E. Dall Larsen (sign.) referent.

Om møtets referent:

Erling Dall Larsen (1907-1999), sønn av grosserer Johan Anton Larsen (1871-1932) og Johanna Elisabeth Dall (1881-197x), ble født i Kristiansund.

Han vokste opp i Kristiansund og avsluttet i 1924 sin skolegang med eksamen artium på reallinjen ved Kristiansunds offentlige høiere almenskole. Deretter fulgte et studium på bygningsingeniøravdelingen ved Norges Tekniske Høiskole i Trondheim. Som sivilingeniør var han i årene 1929-1930 ansatt i Kristiansunds Kommunale Elektrisitetsverk. Fom.1930 til han ble pensjonert i 1977 var han ansatt hos Ingeniør F. Selmer A/S i Oslo.

Hos Ingeniør F. Selmer arbeidet han som konstruktør, kalkulatør og anleggsleder for kaier, bruer (bl.a. Fredrikstadbroen), kraftanlegg (bl.a. Aura-anlegget), med mer. Som friluftsmann og ivrig turgåer i Sunndalsfjellene og Grøvudalen, samt som ivrig fisker og skiløper, fant han stor tilfredsstillelse ved å arbeide som anleggsingeniør i fjellheimen. Ved Aura-anlegget var han også en ivrig fotograf. Med sin etter hvert grundige kjennskap til grunn- og fjellforhold ble han gjerne tildelt kompliserte konstruksjoner og hans siste oppdrag var å legge Akerselven i kulvert under togsporene på Østbanen i Oslo mens trafikken ble opprettholdt.

Under 2. verdenskrig engasjerte han seg for kristiansunderne etter byens bombing og deltok aktivt i møtet som Kristiansundklubben hadde i Håndverkeren i Oslo den 17. mai 1940. Møtet var åpent for alle Kristiansundere i Oslo og var tillyst for å gi orientering om forholdene i Kristiansund. Som motstandsmann var han engasjert i XU i Oslo. Etter krigen deltok han i oppbyggingen av Kristiansund som representant for Ingeniør F. Selmer A/S.

Artikkelen er fra Nordmøre museums årbok 2012