Mrs. Cochrans kapell på Leikvin

Byggestilen til kapellet er verken fugl eller fisk, norsk ­eller britisk. I stedet ble det bygget i sin helt særegne stil der det britene oppfattet som norsk ble blandet sammen på en kreativ og ny måte. På tårnet ble det montert spon, ­sikkert sterkt inspirert av stavkirkene, mens hoved­taket fikk torvdekke. Dermed ble det tre forskjellige tak­tekkinger med skifertaket på hovedbygget. Kapellet var ikke bordkledd til å begynne med, men hadde bare tømmer­vegger. I tårnet ser vi to trekantede vinduer og et rundt vindu på toppen.

I en artikkel fra det første Leikvinstemnet i 1935 skrev avisa Nordmøringen:

"Fru Cochran og hennes sønn Fredric Cochran foretok en del forandringer på ­husene. De lot opføre et tilbygg hvor et rum blev inredet til kapell da fru Cochran var en meget religiøs dame, som helt gikk op i sin gudsdyrkelse. Sogneprest ­Gilhuus var hennes høire hånd, og de to tilbragte mange timer av dagen oppe i det lille kapell. Fru Cochran hadde sine store sorger, men hun bar dem med forståelse og tolmod. Fredric Cochran var en stor samler og han samlet på alt gammelt som han kom over. Da tårnet på gamle Hov kirke blåste ned, fikk han dette og satte det op på det tilbygg han hadde alt oppført. Inngangen til tårnet er fra kapellet, og det fortelles at hans mor brukte å sette lys op i tårnet når han var på jakt oppe i fjellene. Dette gjorde hun for at han skulde finne hjem."

Videre står det at det er ett rødt og ett grønt vindu på tårnet. Restene av det trekantede vinduet var synlige innenfra på et par trekantede innspunsede ­panelstykker. De runde vinduene visste vi ikke mer om.

Kapellet måtte restaureres

Hakkespetten har de siste 20 årene til og fra laget huller i bordkledningen på kapellet. Det knallrøde kapellet har verken hatt spor av trekantede ­vinduer ­eller noe farget glass. Lyden fra klokken i tårnet har også vært dårlig. De ­runde ­åpningene i toppen av tårnet har vistes innefra sammen med en trinsean­ordning jeg har gått ut fra var til å åpne og lukke spjeld i åpningene for å slippe lyden ut. Den nye bordkledningen som ble lagt på 1950-tallet kledde igjen disse. Samtidig ble alt som var britisk og merkelig fjernet. Man så ikke den gangen verdien med det britiske innslaget, det var Sunndalshistoria som gjalt og da skulle merkelige trekant­ede vinduer, spontak og andre rare ting bort. Så var det den hakkespetten da. At den har arbeidet så hardt ­tydet på at det kan ha vært skadedyr i bordkledningen ­ytterst. Bordkledningen måtte ­skiftes, sam­tidig var det da et ønske å se om man kunne bringe kapellet tilbake til den stand det var før museet "ødela" det. Derfor begynte man med restaureringsarbeidet i 2015 etter å ha mottatt ­støtte til dette fra Stift­elsen Nordmøre museum. Tradisjonshåndverkerne i
Lervike begynte å ta av bordkledning­en på senhøsten. Samtidig var oppdraget å finne ut hvordan ­kapellet egentlig hadde vært og bringe det tilbake til sin opprinnelige drakt.

Ganske snart kom det fram et lag med kledning helt forskjellig fra dag­ens. Innenfor dagens kledning var det flere årganger med perlestaffkledning. Nå til dags blir stort sett perlestaff bare brukt til innvendig panel. Det var flere ­valører av rødt på kledning­en og underst rester av ­tjære. De trekantede vindus­rammene og de runde gluggene kom fram igjen. De trekantede vinduene ­fant jeg nederst i et lager året før. Der lå det også andre vinduer som ble skiftet den gang. Vannbordene over vinduene var blant annet skiftet og en av originalene var tatt vare på. I samme lager fant Lervike et par runde vinduer, et rødt og et grønt. De passet godt i de runde åpningene på toppen. Så var de altså bevart og kunne etter litt oppussing settes inn igjen på opprinnelig sted.

Heisanordningen inne i tårnet har ikke vært til for å åpne glugger, for de ­runde fargede glassene kunne ikke åpnes. Trinsesystemet er rester av en ordning for å heise talglyset opp i tårnet for at Fredric skulle se det fra lang lei. Det var et langt slankere kapell som sto på Leikvin tidligere, med stående perlestaff­kledning, trekantede vinduer og runde, nærmest maritime vinduer øverst i tårnet.

Og hva var fargen på tårnet opprinne­lig? Vi får tro tømmer­veggene var natur­­farget eller tjære­bredd. Det ser ut til at tårnet har vært grått og tjærebredd.

I fortsettelsen ble bordkledningen skiftet på ­sørveggen i 2016. I år var turen kommet til vestveggen og ­deler av østveggen. Bordkledningen som ble valgt er mer autentisk, av bedre kvalitet og gir det ­samme uttrykket som på gamle bilder. Nye vassbord lik de gamle ble montert over vinduene. Da bordkledningen ble ­fjernet lærte vi mye om konstruksjonen av kapellet.

I andre etasje er huset klassisk laft fra 1800-tallet. Det er sannsynligvis en ­annen bygning som er fraktet til stedet. Første etasje består av en kasse med sinklaft i nordenden, mens resten er bygd med reiste staver som bærer konstruksjonen på toppen av en syllstokk og med grovt tilpassede stokker fylt i mellom. På sinklaftkassen så man rester etter sperrer. Dette har altså også vært del av en eldre bygning, antagelig en svært liten en, kanskje ei kvenn. Det ser ut til at det alltid har vært meningen at første etasje skulle være bordkledd. I etasjeskillet på vest­veggen var det spor etter en svalgang likt det som var på et gammelt bilde. I dag er svalgangen på den andre siden og den må ha vært der siden før 1911, ifølge en akvarell av huset som ikke har svalgang på denne siden. Antagelig måtte man flyttet den til andre siden på grunn av været, dette var værveggen. Det var rester etter en dør som har ledet inn fra svalgangen til andre etasje. I dag er det et vindu der.

Hjørnet mot bakken på baksiden viste seg å være i dårligst forfatning. Her hadde bakken seget inn på bordkledningen i årenes løp. Dette hadde ført til at både nedre del av bordkledningen samt hjørnet av syllstokken var råtnet bort. Kapellet hang med andre ord i løse luften i dette hjørnet. Her ble det nødvendig med en helt ny syllstokk.

Fortsatt er det et par felt som trenger å skiftes, men i dag er i alle fall fasaden mot tunet nyrestaurert og brakt tilbake til opprinnelige glans. Mrs Cochrans kapell har igjen rødt og grønt glass i tårnet og de to trekantene slipper ekstra lys inn i kapellet samtidig som de symboliserer treenigheten.