Klippfiskens historie på 1 2 3

Klippfiskens historie på 1 2 3
Foto: Anders B. Wilse, Nordmøre museums samling

Klippfiskens historie i Kristiansundsområdet går tilbake til 1690-åra. Klippfiskens historie er også byens historie.

Det som har bestemt gode og dårlige tider for Kristiansund er utfallet av torskefiskeriene, ikke bare i Norge, men ved New Foundland, Island og Færøyene, og de økonomiske tilstander i markedslandene: Spania, Portugal, Italia, Mellom - og Sør-Amerika.Fra 1850-åra var Kristiansund Norges største klippfiskeksportør. Toppen ble nådd i 1876, med over 21.000 tonn. Fisken hentet de i Lofoten og Finnmark.

KLIPPFISKTILVIRKINGEN foregikk på svabergene i byens utkant, og på øyene rundt omkring. Svabergene var fine tørkeplasser. Værlaget var gunstig i mars, april og mai, med passende temperatur (ikke for varmt), tilstrekkelig vind og ikke for mye regn. Fisken var saltet. Under tilvirkingen ble den først vasket, deretter båret ut til tørkeplassene og så lagt til tørking. Om natta og i dårlig vær ble fisken stablet i små la. Fiskestablene ble dekket med paraplyformede trehatter, kalt «fiskflak». Arbeidet på fiskbergene ga inntekter til mange mennesker.

MARKEDENE. Hele den norske klippfiskproduksjonen var og er basert på eksport. Det norske forbruket har vært minimalt sammenliknet med eksporten. I de store markedslandene for klippfisk var dette et virkelig ansett produkt. I et land som Brasil er fisk regnet for finere mat enn kjøtt. På 1700-tallet var New Foundland dominerende som eksportør av klippfisk. Hollenderen Jappe Ippes var den første som produserte klippfisk i Norge. Det skjedde nettopp på Nordmøre. New Foundland og Norge konkurrerte om verdensmarkedet utover 1800-tallet.

I "spansketida" 1830-1880 var byens eksportvekst så å si uavbrutt. Kristiansund vokste til å bli Norges tredje største eksporthavn, målt i eksportverdi.

Nicolay H. Knudtzon III (1816-1895), var spansk, brasiliansk og russisk visekonsul, storkjøpmann og skipsreder i Kristiansund N. Ordfører, stortingsrepresentant, bankdirektør og velgjører. Hans klippfisken holdt også uvanlig høy kvalitet. Knudtzon skriver i 1890: ”Jeg kan som et illustrerende Exempel paa vor Fisks Godhed anføre, at jeg under Krigen i Peru havde liggende et Parti Fisk der, men som var usælgeligt paa Grund af Krigen. Jeg hørte intet til Fisken før et Par Aar efter, da roligere Tilstande indtraadte og man igjen kunde begynde at sælge. Jeg ventede intet at faa for Fisken, men jeg fik fuld Pris for hele Partiet, hvilket glædede mig i høi Grad for Sagen og ikke for Pengene.”

Ved Knudtzons initiativ, vågemot og langsiktige strategiske investeringer, kombinert med fantasi og selvtillit, ble oversjøiske markeder åpnet for Kristiansunds klippfiskeksport fra 1850 av, noe som i de nærmest følgende tiår førte til økonomisk oppgang for byen. Da han begynte sin handel, var landets klippfiskeksport årlig ti tusen tonn til en verdi av 2 ½ mill. kr. Året før Knudtzons død var eksporten over 64 tusen tonn, til en verdi av 18 mill. kr, hvorav Kristiansund stod for halvparten. Kristiansunds eksport utviklet seg slik: 1835: 2010 tonn, 1851: 5385 tonn, 1871: 14 513 tonn, 1881: 24 010 tonn, 1891: 22 452 tonn.

Scroll til toppen