Gravrøyser som sjømerker?

Introduksjon

Plassering av gravminner i landskapet er et tema som ofte tas opp i skandinavisk arkeologi. En hyppig nevnt hypotese er gravminnenes mulige funksjon som sjømerker. Denne hypotesen er så ofte nevnt at det nærmest fremstår som en selvfølgelighet, men den har sjelden blitt testet opp mot et materiale. Min analyse er basert på en masteroppgave i arkeologi som jeg leverte i 2006 og fokuserer på gravminnene på Hitra. Menneskets bruk av kystlandskapet har etterlatt seg mengder av spor som lar seg tolke i en arkeologisk sammenheng. Gjennom disse sporene ønsker jeg å forstå hvordan innbyggerne på Hitra ordnet sitt liv gjennom denne bruken av landskapet. Slik vil det være mulig å se hvordan spredning og plassering av gravminner forholder seg til de forhistoriske menneskers virksomhet i landskapet. Sentralt for min tolkning av landskapet, og et viktig rammeverk for denne analysen, er begrepet ”maritimt kulturlandskap”. Dette begrepet ble lansert av den svenske arkeologen Christer Westerdahl og er forstått som menneskets bruk av det maritime rom ved hjelp av båt eller skip.

På denne bakgrunnen er det to spørsmål jeg ønsker å belyse gjennom denne artikkelen. Det første sikter på å forstå forholdet mellom ferdselsveier og gravminner:

Vil en analyse av det maritime kulturlandskapet og spredningen av gravminner vise at disse gravminnene er plassert med overlegg langs leia?

Det andre spørsmålet angår kjernen i analysen:

Er gravminnene på Hitra plassert på en slik måte at de kan ha hatt en opprinnelig funksjon som sjømerker?

Metode

Et av de viktigste verktøyene jeg bruker for å besvare problemstillingene i analysen er såkalte geografiske informasjonssystemer (GIS). Kort sagt kan GIS sies å være digital behandling av kartdata. Ved hjelp av GIS er det mulig å kombinere forskjellige typer kartdata for å oppnå ny forståelse. For analysen av forhistoriske gravminners plassering i landskapet har jeg først og fremst basert meg på såkalte synsfeltanalyser.

Synsfeltanalyse

For å forstå gravminnenes plassering i landskapet er synlighet av stor viktighet. Dette er noe som lar seg undersøke gjennom såkalte synsfeltanalyser. Slike analyser er digitale kalkulasjoner av synlighet. Utgangspunktet for synsfeltanalyser er en 3D-modell av landskapet. Høydemodellen jeg har brukt for Hitra er basert på høydekoter som jeg fikk tilsendt av Hitra kommune. Disse høydedataene er svært detaljerte og har koter for hver femte meter for hele kommunen, for enkelte områder er det koter for hver meter. Når det gjelder forholdet mellom gravminner og ferdselsveier er det flere former for synlighet som må undersøkes. En synsfeltanalyse vil gi svar på hvilke deler av landskapet som er synlig fra et gitt punkt, i dette tilfellet fra gravminnene. Men synlighet fra ferdselsveien inn mot gravminnene er vel så viktig. Da jeg undersøkte gravminnenes eventuelle bruk som sjømerker var synlighet, eller snarere potensiell synlighet, den viktigste faktoren.

Den åpenbare fordelen med å bruke synsfeltanalyser er at store mengder lokaliteter kan undersøkes med tanke på synlighet. Selvfølgelig ville det vært ønskelig å undersøke alle lokaliteter i felt. Men det ville dessverre tatt alt for lang tid. En annen fordel med å bruke digitale synsfeltanalyser framfor å observere i felt er at synsfeltanalyser ikke tar hensyn til vegetasjon. Gjengroing av landskapet er et problem som har blitt mer og mer tydelig de siste tiårene. Denne gjengroingen reduserer synligheten betydelig og vanskeliggjør feltstudier. I forhistorisk tid er det grunn til å tro at landskapet var mer nedbeitet. I tillegg er det lett å tenke seg at menneskene i bronsealder og jernalder ikke lot gravminnene gro igjen.

Synsfeltanalyser har også enkelte begrensinger. Den mest åpenbare er at slike analyser kun er kalkulasjoner av synlighet. Kvaliteten til synsfelt­analysene er derfor avhengig av kvaliteten av de data som brukes. Som nevnt ovenfor har jeg brukt de beste data jeg har fått tilgang til. Men det er likevel en mulighet for at disse dataene utelukker terrengformasjoner som er av betydning for synligheten. Da både innsyn og utsyn fra gravminnene er av betydning for mine undersøkelser er gjensidigheten av synsfelt­analysene et viktig poeng. Ved å bruke synsfeltanalyser beregnes synlig­heten fra et gitt punkt i landskapet, altså fra gravminnene. At man kan se tilbake fra steder i terrenget til dette punktet er ikke alltid gitt. Men erfari­ngen min fra å se på gravminner i felt er at gravminnene er synlige fra de områder de har utsikt til.

Gravminnene

Grunnlaget for undersøkelsene jeg har utført er de registrerte gravminnene på Hitra. Til sammen dreier det seg om 280 gravrøyser, 19 gravhauger og 57 steinlegginger. Flesteparten av disse gravminnene er registrert i forbin­delse med utarbeidelsen av økonomisk kartverk. Disse registreringene fant sted i 1968-1969. Kun 10 av gravminnene på Hitra er utgravd og de registrerte gravminnene har svært sjelden ytre karaktertrekk som kan dateres. Dette betyr at kun et lite antall av gravminnene på Hitra kan dateres. Derfor har jeg valg å se bort fra datering. Dette begrenser mulighetene til å se på endringer i gravskikk over tid. På den andre siden fører det til et større fokus på varige trender. Mange av gravrøysene på Hitra har blitt ombygd eller påbygd slik at de framstår som steinvarder. Hvis gravrøyser kan forstås som sjømerker er disse vardene eksempler på kontinuitet i bruk.

Stedsnavn

En annen viktig kilde for min analyse av det maritime kulturlandskapet på Hitra er stedsnavn. Maritime stedsnavn har vært hovedfokus, og tolkn­ingen av disse stedsnavnene er basert på en artikkel skrevet av Frans-Arne Stylegar og Oliver Grimm: ”Stedsnavn i det maritime kulturlandskapet” (Stylegar og Grimm 2004). Slike stedsnavn kan forstås som indikatorer på maritime aktiviteter. Et svært vanlig problem med stedsnavn er at de er vanskelige å datere. Men når slike stedsnavn blir sett i sammenheng med andre faktorer er det mulig å få et inntrykk av hvordan det maritime kulturlandskapet ble brukt i bronsealder og jernalder. Et viktig mål med å se på maritime stedsnavn er å finne forhistoriske seilingsleder og mulige havnelokaliteter. Gårdsnavn er en annen kildekategori som jeg bruker i under­søkelsen. Hovedmålet med å bruke gårdsnavn er å få en forståelse av hvilke områder som var bebodd i bronsealder og jernalder.

Fortøyningsvarder

Ved to lokaliteter på Hitra er det registrert fortøyningsvarder. Disse består av større stein som er plassert på en slik måte at en kunne fortøye båter og skip i dem. Også slike lokaliteter er vanskelig å datere da de ble laget på samme måte over lengre perioder. Men de to aktuelle lokalitetene ble ved registreringene vurdert til å være av høy alder. Men uavhengig av datering så er disse fortøyningsvardene en god indikator på havneforhold som godt kan være aktuelle for forhistorisk tid.

Visuell landskapsanalyse

I mine undersøkelser av det maritime kulturlandskapet på Hitra har jeg til dels brukt et begrepsapparat og metoder som ble presentert av arkeologene Terje Gansum, Gro B. Jerpåsen og Christian Keller i en publikasjon om arkeologisk landskapsanalyse ved visuelle metoder (Gansum et al 1997). Spesielt har dette vært viktig for å finne transportveier og viktige krysning­s­punkt i landskapet i det forhistoriske transportlandskapet.

Analyse

Maritime stedsnavn

Figur 2.1 viser stedsnavnene som er indikerende på maritime aktiviteter. Flesteparten av disse navnene viser til gode havneforhold. Også et par steder finnes det stedsnavn som tyder på at man har dradd båter over land. Disse er Drageid og Eid. Et annet stedsnavn som bør nevnes er Korshavn. I ”Norsk stadnamnleksikon” (Sandnes og Stemshaug 1980: 189) forstås dette stedsnavnet som en havn der man i tidlig kristen tid hadde steinkors.

Gårdsnavn

Figur 2.2 viser gårdsnavnene på Hitra som tradisjonelt dateres til forhistorisk tid (Sandnes og Stemshaug 1980). I undersøkelsen av grav­røyser som sjømerker har jeg ikke hatt nevneverdig fokus på bosetning. Derfor har jeg ikke gått i dyden på temaet gårdsnavn. Likevel kan disse gårdsnavnene brukes som indikator på bosetning og dermed indikator på forhistoriske transportveier.

Gravminner – spredning

Figur 2.3 viser spredningen av gravminner på Hitra. Hvis de blir sett i sammenheng med spredningen av maritime stedsnavn og gårdsnavn er det liten tvil om at gravminnene ligger langs ferdselsveier. Dette er spesielt tydelig for gravrøysene. Når det gjelder steinlegginger er ikke mønsteret like tydelig. Selv om mange steinlegginger ligger langs transportveier er det en del lokaliteter som ikke gjør det. Denne variasjonen kan vise til en forskjell i betydning. Gravrøyser synes å ha en mer tydelig tilknytning til maritime ferdselsveier enn det steinleggingene har.

Landskapselement

De maritime stedsnavnene sammen med gårdsnavn gir inntrykk av hvor maritim transport var nødvendig i forhistorisk tid. På bakgrunn av disse er det mulig å rekonstruere transportrutene som ble brukt i bronsealder og jernalder. Figur 3 viser disse rutene og viser i tillegg det som er gode havner i følge stedsnavn og moderne kart og seilingsguider (f.eks. Den Norske Los). Kartet viser også steder i landskapet som må ha vært viktige krysningspunkt. Disse stedene er tidligere nevnte Eid og Drageid og i tillegg tidevannsstrømmene Storstraumen og Vettastrømen.

Synsfeltanalyser - Kategorier

For å systematisere mengden av data som synsfeltanalysene representerer sorterte jeg disse i syv kategorier som beskriver utsynet fra gravminnet mot landskapet. Kategoriene har jeg gitt følgende navn: utover, innover, land, lokal, ensidig, tosidig og altomfattende. Kategoriene innover og utover er svært lik den ensidige kategorien. Forskjellen mellom disse er den lokale topografien i den forstand at enkelte landskapsformer, som fjorder har en åpning og en bunn, mens andre landskapsformer, som sund, har to åpninger. Mens enkelte gravminner får synsfelt som havner i en av disse tre ensidige kategoriene får dette fordi landskapet forårsaker et slikt utsyn er det andre som får ensidige synsfelt fordi gravminnene er plassert med overlegg på en slik måte at de får en ensidig eksponering mot landskapet. Kategorien altomfattende er vanskeligere å forstå. Gravminner som er plassert ved kysten med store havområder utenfor vil ofte gi store synsfelt. Det samme vil være gyldig for gravminner plassert på svært høye punkt i landskapet.

Altomfattende synsfelt gir mer mening hvis de tolkes individuelt i forhold til det nærliggende transportlandskapet enn om de tolkes kvantitativt sammenlignet med andre kategorier. Kategorien lokal bør også tolkes i

forhold til nærliggende topografi og transportlandskap. Disse synsfeltene representerer gravminner som har utsyn til havet, men ikke i noen stor utstrekning. Kategorien land er nyttig for å undersøke om det i det hele tatt har vært viktig for gravminnene å relatere seg til havet.

Kvantitativ analyse

Den kvantitative undersøkelsen av synsfeltene til gravminnene viser en rekke ting. Først og fremst viser det seg at antallet gravhauger er for lavt til å være statistisk signifikant. Steinlegginger og gravrøyser finnes det derimot såpass mange av at de kan brukes til å oppnå forståelse av hvorfor de forhistoriske menneskene på Hitra plasserte gravminne sine der de gjorde. Den lave prosentandelen synsfelt som havner i kategorien land bekrefter mistanken om at mesteparten av gravminnene relaterer seg til havet. I tillegg viser det lave antallet gravminner i kategorien lokal at det trolig var et behov for at gravminnene skulle henvende seg til større områder. Men gravminner med denne typen synsfelt kan være nyttig for å veilede sjøfarende i trange farvann.

Synsfelt i kategorien altomfattende er omtrent like hyppig forekommende for både gravrøyser, steinlegginger og gravhauger. Gravminnene i denne kategorien har potensiell synlighet fra store områder. Hvis disse gravminnene skal forstås som sjømerker kan de være brukt til å lede de sjøfarende fra større områder inn mot mer avgrensede områder i kystlandskapet, slik som fjorder og sund.

Ensidig, innover og utover er kategorier som i hovedsak ligner på hverandre. Forskjellen ligger i retning og det omkringliggende terrenget. Hvis vi ser disse kategoriene sammen så er de utvilsomt svært hyppig forekommende. Hvis dette skal tilskrives bevisste menneskelige handlinger så tyder det på at gravminnene skulle ligge på en slik måte at de henvendte seg i en bestemt retning. Av disse typene synsfelt er kategorien utover mest vanlig.

Distribusjon i forhold til størrelse

Synligheten til gravminnene forholder seg til mange faktorer, f.eks. størrelse, vegetasjon og silhuett-effekt. Flere slike faktorer er vanskelig å ta hensyn til i min analyse. Gravminnenes størrelse er et hederlig unntak. Derfor kan jeg bruke denne størrelsen som en indikasjon på potensiell synlighet. Figur 5 viser spredningen til gravminner med fokus på størrelse. Mønsteret som viser seg er at de største gravminnene er plassert på plasser i landskapet hvor det er behov for veiledning for de sjøfarende. Innløpet til fjorder og sund er eksempler på slike områder. Store gravminner ligger også i områder som kunne fungere som gode havner.

Konklusjoner

Min analyse har vist at det er et nært forhold mellom forhistoriske ferdselsveier og gravminner. Spesielt er dette tydelig for gravrøyser, mens steinlegginger viser seg å avvike noe fra dette mønsteret. Gravhauger er det dessverre ikke mange nok av til å komme til nevneverdige konklusjoner. Spredningen til gravminner og deres synsfelt viser at viktige områder i det forhistoriske transportlandskapet, slik som drageid, havner, tidevannsstrømmer og urene farvann, er av betydning i gravskikken. Når man ser nærmere på spredning av gravminner i forhold til størrelse viser det seg at de største gravrøysene der det var behov for veiledning. Dette leder meg til å tro at gravrøyser hadde opprinnelig betydning som sjømerker. Når det gjelder tidligere forsøk på å avdekke gravminners betydning i kystlandskapet tror jeg ikke min analyse motbeviser noe. En undersøkelse med mitt utgangspunkt og mine metoder vil kun avdekke litt av det mangfoldet av betydning som er skjult i den forhistoriske gravskikken. Spesielt mangelen på utgravde gravminner på Hitra begrenser mulighetene i undersøkelsen. På tross av disse begrensningene synes jeg at analysen som er utført avdekker interessante aspekter ved sammenhengen mellom gravskikk og forhistorisk transport til sjøs.

Når det gjelder selve metoden ved bruk av GIS og digitale synsfeltanalyser er det også en del begrensninger. Spesielt kan de nevnte faktorene av betydning for synlighet trekkes frem. Likevel menet jeg at bruken av disse metodene har sannsynliggjort at gravrøyser ble brukt som sjømerker. Videre undersøkelser av denne teorien vil blant annet kreve innsikt i hvordan de forhistoriske sjømennene opplevde landskapet gjennom bruk av båter og skip. Båtteknologi og forståelse av muligheter og begrensninger som ligger i forhistoriske farkoster er en viktig del av denne innsikten. Videre vil forhistoriske menneskers kunnskap om kystnær navigasjon være avgjørende for hvordan landskapet ble brukt. Tilgangen til denne kunnskapen er vanskelig for moderne forskere da det å navigere en farkost etterlater seg få spor. Praktiske eksperiment med rekonstruerte farkoster kan være en interessant måte å gå videre på. Dette var dessverre utenfor rammene for min undersøkelse, men er noe som absolutt bør vurderes i videre undersøkelser av kystnær navigasjon.

Litteratur

Gansum, Terje, Jerpåsen, Gro B., Keller, Christian 1997

“Arkeologisk landskapsanalyse med visuelle metoder”, AmS-Varia 28, Arkeologisk museum i Stavanger

Sandnes, Jørn og Stemshaug, Ola 1980 ”Norsk stadnamnleksikon”, 2. utgåva, Det norske samlaget, Oslo

Stylegar, Frans-Arne og Grimm, Oliver 2004 “Stedsnavn i det maritime kulturlandskapet”,

http://arkeologi.blogspot.com/2004/10/stedsnavn-i-det-maritime.html, sist besøkt 15.7.201

Artikkelen er fra Nordmøre museums årbok 2011