Goma's Budstikke, lagsavis for Gomalandets ungdomslag

Goma's Budstikke

Goma's Budstikke, lagsavis for Gomalandets ungdomslag
Protokoll Gomas budstikke, Kristiansund

Dansefest på Miln-kaia i mars 1928

"Stor danseaften på friluftspalasset Milnbryggen"

En stor og festlig danseaften var i anledning dampskipet "Admirals" grunnstøtning arrangsjert på Milnbryggen lørdag 3dje dennes.

Arrangsjørene d’herrer Ødegård og Klokseth, hadde ­ordnet alt på beste måte med trekkspillmusikk og diverse andre greier som tilhører en festlig tilstelning.

De hadde leiet en trekkspillvirtous fra DS "Ula" og ­ordinert en del drikkendes varer fra Trondhjem, som kom med flyvemaskin lørdag aften kl. 24. Arrangementet var i sin helhet et mesterverk som bare fantasifulle og forresten alle slags fulle folk kan finne på. Det var et meget utsøkt selskap som denne begivenhetsrike aften var samlet til fest og morro.

Jeg kan blant de mest fremstående personer nevne vår Redaksjonssekretær Hansen, som spesielt var innbudt til å overvære festen, da det vistnok hadde betydning for hans karriære i Budstikken. Som de vet, er vår red.sekretær nokså, ja kanskje meget sid, på det som man kaller våte varer, og da det denne aften var likesom ham som var hedersgjest, var det ikke til å undres på at han titt og ofte besøkte utskjenkeren. Hans bror Kristian var også tilstede ved denne anledning, og var rørende å se hvordan de bestandig hang sammen. Det er så rart når man ikke har sett hverandre på en stunn. Det blir likesom hyggeligere å se hverandre og få prate et par venskapelige ord sammen. At få se og høre hverandre efter et lengre fravær fra hjemmet, er mye deiligere enn å få seg en halvtimes takomkring av sin kjæreste efter mange års forløp. Det er i alle fald min mening. Men nok om det.. Efter min oppriktige mening er brødrene Hansen de beste mennesker jeg kjenner, men det er visst også mange som har motsatte meninger.

Men tilbake til flirten og dansen. Den red.sekretær Hansen det er gutten som kan kurtisere damene – især når han er passelig bedugget. Da er han den rene hjerteknuser, eller hjertebedårer, om jeg kan kalle det så. De skulde ha sett og hørt han den lørdagskvelden nede på Milnbryggen. Jeg tør trygt si det at damerne rendte av seg skosålene bare for å få et glimt av hans smilende åsyn. Og herrene! Ja, de har sikkert samlet seg i store flokker for å gjøre det av med ham. Jeg hørte noen få ord i et av hans lyse øyeblikke, da han stod å snakket med Frk. Johansen. Han snakket om noen av sin talrike kjærlighetssener i sin ungdom da han var lineegner uti fingerspissene. Efter min hukommelse var det en vakker gudinde fra Vaagen han tilbad av hele sitt gomalandske hjerte. Det var i sannhet nogen bedårende ord denne mann kunde tvinge over sine leber for den pike han hadde skjenket hele sitt hjertes guddommelige kvadrat­indhold. Efter som denne manns hjerte var så totalt bortgitt, kunde jeg bare ikke fatte at han i den senere tid har fattet en så brendende kjærlighet til en bekjent Gomalands-skjønnhet. Men så er det. Hansen har som sagt gjort dette mesterverk. Men hvem som er den lykkelige vil jeg ikke si, da det i tilfelle vilde bli så stor jubel at det ingen ende ville ta. Derfor vil jeg begynne og slutte med herr Hansen, da jeg ellers frygter for at få Hansen på hjernen, og det er ikke bra, for som de vet må vi ha Hansen til å skrive og lese avisen.

Som sagt så gjort. Nu slutter vi med Hansen og forteller heller hvad der videre forgikk på dansen. Ja, du husker vel endnu at det va kommet en del fludium fra Trondhjem. For å få bort denne flytende masse, vet de hva vi gjorde? Ja vi tok simpelt hen flaskene, ja ikke jeg nei, for jeg er avholdsmann en gang ­imellom, sån når det passer meg. Ja de forstår, det var nogen som tok flaskene og åpnet dem, og så åpnet de munnen og tok sig en munnfull. En stund efter, sån omtrent ett kvarters tid, begynte de å få seg en annen full, og det tror jeg nesten vi kaller brennevinsfyll. - Men nok om skjenken.

De kjenner vel Ødegård? Den bekjente sjømann som nylig er hjemkommet. Det er en damenes ridder! De skulde ha sett hvor omsvermet han var på kaien! Det var fenomenalt! Men som den fyren danser polka og pariser! Det finnes ikke hans make i miles omkrets. Han har slik en sving i sig når han danser disse danse, at en kan nesten bli sjøsyk når en tenker på det. Men utmerket danser han. Det er ikke tale om annet. Men jeg synes bare at han har en liten feil når han danser, og det er at han svinger sin dame så uhyre langt i fra sig, så han med nød og neppe kan få i henne igjen. Det vet, at det er ikke noe morsomt på dansepalatser, da det i regelen er smått om damer. Jeg så en to – tre ganger at herr Ø. blev i en stor slem knipe på grunn av at han ikke passet på sine mange damer. For resten må man unskylde ham, da han ikke var riktig bra i hodet. Herr F. Klokseth, Ø’s gode ven og tillikemed hans høyre hånd i arrangementet, var som de vet, også litt på en kant. Han var for resten når jeg tenker meg om, på mange kanter; for han var mange ganger nær, ja ofte utenfor kaikantene. Herr F. K. hadde en ren mani for å støte på oss når vi danset i nærheten av ham. Derfor måtte man, hvis man så nogenlunde ville holde sine liktær utenfor skuddvidde, holde seg på tre skritts avstand fra ham. Det gikk vel og bra alt dette her med dans og flirt og alt det som tilhører et respektabelt ball. En av arrangørene fant ut at gulvet på paladset var alt for tørt, og tok derfor en av sine dyrebare buteljer, og svinget den opp og ned som en hårvands­flaske! Jeg skal si dere det blev fint på kaien da. Det blev slik en nydelig lukt, at det var en nydelse å trekke i seg denne sterktluktende og nesten bedøvende stank. Damerne begynte derfor å trekke seg tilbake en efter en, da det vistnok var en stram lukt for deres så fintfølende pudderneser. Når damerne gikk, fortrakk også jeg; for når damerne går så blir det som regel ikke noen morro for meg. Jeg kan derfor ikke skrive mer om denne så berømte aften som forløp så rolig av sig, skjønt mange var beruset av den store kjærlighet.

Jeg vil derfor ønske at d’herrer Ødegård og Klokseth i nærmeste fremtid igjen vil arrangere en danseaften i friluftspalatset, da jeg har brakt i erfaring at det er mange som i denne skjønne aften fant sin hjertes utkårede, og levde i et paradis som jeg er tilbøyelig til å tro overgikk det som var oppdyrket i Evas og Adams dage. Derfor håper jeg dette kommer herrene for øre, så vi ganske snart igjen kan samle oss til en festlig sammenkomst med litt traktement av forrige fests varer. Men jeg vil råde festkomiteens medlemmer om å ta med seg en del øser eller noget lignende som man kan samle vann i og tømme ut igjen; for å vete på kaien om den blir for tør. Derved sparer vi en del av de dyrebare Trondhjemsvarer.

                     Dromedaren

På ski over Skorpa, av Petter Woll, februar 1931

For å vær fuldkommen idrettsmann, må man også kunde stå på ski. Da jeg ikke var i besiddelse av ski, måtte jeg reise på byen for å anskaffe mig et par, men det blev mig en kostbar fornøyelse, for slik så regningen ut:

Et par ski med tilbehør og knikkers: 47,18 kr
En vinterbluse: 25,00 kr
Bergans meis og Rypesekk: 24,00 kr
En krystal lommelerke med kruskopp: 10,00 kr
Til sammen: 108,18 kr
Altså når jeg nu er ute på skitur, er jeg en mand verd sine 108,18.

Således utstyrt drog jeg i vei på min dristige ferd over Skorpas innlandsis. I rypesekken hadde jeg diverse proviant, kjøpt på A.S. Flora. På lommelerka hadde jeg en skvett brendevin fra Bolgas berømte P. Skjæret.

Jeg startet søndag morgen før folk fik sko på, og ventet å være ferdig med ekspedisjonen om kvelden. Vist ikke jeg var ferdig til da, skulde en hjelpeekspedisjon starte for å søke efter mig. Men jeg hadde nok overvurderet mine krefter, for kommet halv veis, blev jeg nødt til å sette mig bak en sten for å hvile, og litt trist tog jeg frem krystallerken til kr. 10 netto.

Vågn op! Hører, og får i det samme noget vått og kaldt i ansiktet. Hjelpe-ekspedisjonens leder står og gliser. «Nydelig sportsmann» siger han, «som drikker seg fuld, og legger sig til å sove»!

Gudskjelov at det var mørkt, tenkte jeg…

                   Tablå

Betraktninger over 17. maifeiringen på Goma 1928

17de Mai dette år var i alle henseende en særdeles vellykket dag. Det er sjelden man har en slik 17de mai som i år, med pent vær og andre goder som kommer dalende ned fra himmelen. På Goma var dagen litt ekstra med vind.

GUL hadde tatt offensiven, og stilt seg villig til å være Gomalandsbyens 17de maikomité’. De kan skjønne, at når et så verdensbekjent lag som vårt stiller sig i spissen for noget sådant, kan man med bestemthet si at det blir noget over all forventning.

Ja som sagt; GUL var 17de maikomité, og det som forslog. Jeg skal hitsette litt av det de hadde gjort og ordnet med for å gjøre frihetsdagen så festlig som ­mulig. De hadde nemlig funnet på en del tvilsomme greier, som jeg vil dere skal legge merke til, for at det kan gå etter samme program neste 17de Mai. Man slipper derved å ha svare strev med å utpønske disse kjedelige ­programmer som volder folk et pinlig hodebrudd.

Lukk derfor ørene og hør godt efter med øynene og nesen.

Kl. 4: morgen: Blev vekket av fanfare av Alfred Back. Litt falskt i begynnelsen, men han hadde heldigvis sin kjære Olga med, og hun forsynte ham med luft fra Ynglingekorpsets sextet.

Kl. 5: Barneskrik fra Arken som utføres av en kombinert samling av Oddes og Reitans efterkommere.

Kl. 6: Søvndrukken tale av redaktør Edvin Hansen, som efter talen sang med sin sonore stemme: "Å eg veit meg eit land". Han akkompagnerer sig selv med kjeftorgelmusik. Sangen foredrages i to durer; disdur og grisdur. Stemme­båndene var blandet med målddur.

Kl. 7: Sang av sangkoret som ikke møtte før 7 ½. Dirigenten H. Aass, slo ­takten med finkam. Udmerket samsang. Tenoren Bjerkestrand sang tretoner når de andre sang "ens".

For resten godt gjort av en slik prøveskofter som ham. Han gjør sæ forresten godt ut 17de.

Kl. 8: Vi vandrer med freidig mot, vårt sinn er mørkt og trett vår fot. Sangkoret går i snublegang utover til Bersås. De spredes mer og mer av kvinnfolk små. 2 hester møtes, og damerne opløfter dramahyl, og skvetter til siden (Altså ikke rett frem).

Kl. 8 ½: Sang til Jon Bersås utenfor deres hus. Valfart helt fra Bokta for å høre på.

Kl. 9: Apostlenes hester taes i bruk. Gang rundt Vågen. – Adspredelse. Solo­sang av Hansen og Bjerkestrand. Meget falsk, men vidunderlig skjønt i den urolige morgentime. Sangen gikk i fise- og grisedur.

Kl. 9 ½: Gomabøndene er spredd for alle vinde. Gyngingen på barnetoget i full gang (Altså ikke edru).

Kl. 10: Gomabøndene føder sine barn. Man gir dem fôr på Kaffistova åt Fosna mållag.

Kl. 11: Krisen er overstått. Barna er utsluppet.

Kl. 12: Kapproing i traug på Mindedammen. Tjukken Aasgård og Henry ­Fysak gikk av med seieren. Førstepremie: En kefirko som kalver den 18de. Mai, og en sekk høi.

Kl. 12 ½: Der inntas supé med ball. Halsen skyldes med brendevin.

Kl. 1: Fredelig timer. Man styrker sig til borgertoget.

Kl. 3: Troppene mobiliseres. Man forbereder sig til en strevsom mars. Feldtflaskene takes på lommen. Halsen gurgles og tungen leskes med saker som riv.

Kl. 3 ½: Man setter sig i bevegelse, og forbereder sig på overfart m. m/b "Minde". En siste slurk av flaska takes til heder og ære for Goma. Havet er skjønt! Minde tøffer av sted. Man setter atter sine ben på fast grunn. Det vil si ­Kirkelandet.

Kl 3 ¾: Vi toger oppover kaien med det norske flagget i spissen. Det kjeles for lommelerka. Hun kvidrer sin våte sang.

Kl. 4: Borgertoget setter sig i bevegelse. G.U.L betjener toget som hale, og kan ikke vise hvad det er eller hvor de er kommet fra. Merkelig: G.U.L er merkeløs, men toget blir ikke av den grunn haleløst.

Kl. 5: Toget er slutt. Taler holdes på torvet. Gomabøndene reiser hjem. Det smakes nærmere på den kvidrende lerke, som bevirker en ustø gange.

Kl. 6: Taler avholdes på fedrelandet Goma. For barna av Albert Heggem. For fedrelandet Odd Sletnes. For kongen og regjeringen, av Red. Edvin Hansen. For Arken av Henry Fysakus Lyster. For 17de mai, av Håkon Øie. For G.U.L av Arthur Andreassen. For radio av Arne Pedersen. Det gikk for seg på den mest pyntelige måte. Der var intet avløp eller oppkast. Tilhørerne lyttet med lukkede ører og opspilte øyne.

Kl. 7: Pause i krigen. Ingen viser seg ute, untagen de som ikke har skjenk. De som har, holder den inne med sig selv til efter mørkets frembrudd.

Kl. 8–9: La han ligge – la han ligge til han sover rusen ut.

Kl. 9: Bøndene begynner å svikte. Ikke i tærne, men i knærne. Festen går over en av Ola Næss sine sko. De er nemlig nokså lave.

Kl. 4 natt: Den vundne kefirko nedkommer med to digre kalver. Dyrlege ­hentes. Resept utskrives, og sprit fåes til benking av Fysaks hode.

Kl. 5 natt: Syng meg hjem. Gomabøndene er i nær berøring med Dørums siste stadium.

Kl. 6 natt: Kryssordopgave: Freiveien måles på kryss og tvers.

Kl. 7: Rebusoppgave: "Bor æ i Gomagata eller e det Strandgata?"

Kl. 8 morgen: Seng er fundet, søvn er vundet, knapt jeg tør det tro.

Kl. 12 middag 18. Mai: Tåler ikke støt eller trykk på nogen steder av legemet, derimot tåler jeg en eller to flasker øll til hodebenking.

Kl. 1: Velkommen til sans og samling.

                 Sailcloth

Scroll til toppen