Gjenreisningsbyen Kristiansund

De fysiske bildeveggene låner vi gjerne ut til skolene, så ta kontakt. Bildeveggene egner seg godt som utgangspunkt for å formidle Kristiansunds byhistorie.

Gjenreisningsbyen Kristiansund
Den polykrome byen. Kristiansund - Omveien

François/Espanol

English

Den nye byen er kanskje like full av merkelige detaljer og særegenheter som den gamle var! Det er bare helt andre ting. Det var ingen bruer før 1936, og bebyggelsen hadde utviklet seg sakte gjennom århundrene, tilpasset havna og det ulendte terrenget. Framkommeligheten for biler var dårlig.

Freden i 1945 var en fest med bismak. Byen var borte. 803 av 1300 hus, herav 579 bolighus, ble systematisk bombet 4 dager fra 28. april til 1. mai 1940, uka etter de første spredte bombeangrepene på byen. 5 sivile omkom. På bilder er det nesten bare meieripipa som er til å kjenne igjen.

Under krigen deltok en rekke interessante personligheter i planleggingsarbeidet i Kristiansund. Ved siden av professor/byplanlegger og leder for Brente Steders Regulering, Sverre Pedersen, var Erik Rolfsen og Arne Korsmo sentrale personer. Rolfsen var reguleringssjef og ledet "Brente Steders Regulering" (BSR) Kristiansund 1940-42. Han ble etter krigen leder for BSR sentralt før han ble byplansjef i Oslo. Den internasjonalt kjente arkitekten Arne Korsmo fungerte som byarkitekt i perioden 1940-42. Korsmo var allerede en mye omtalt arkitekt på 30-tallet og tegnet Oslos første funksjonalistiske boliger.

Gjenreisningsinstituttet ble ledet av arkitekt Øyvind H. Grimsgaard som hadde i ansvar å lede gjenoppbyggingen av byen. En spesielt viktig oppgave var ekspropriering og endring av tomtegrenser. Prinsippet for tomtefordelingen var at eiere av nedbrente hus skulle få erstatningstomt likeverdig den de hadde før brannen. Dette var en utfordring siden det nå ble stilt krav til større grunnflate for boenheter, større kvartal, akser, rette og brede veilinjer som igjen ga færre hjørnebygg og færre bygg helt sentralt og i nærheten av sjøen.

Det var med et hjertesukk Grimsgaard uttalte i et intervju at "Kristiansund må ha hatt verdensrekord i hjørnetomter."

De fleste bygningene i byen ble skapt over samme lest, kun med få variasjoner som portalinnramming og annen detaljering. Da ble en sterk variasjon i fargesettingen et viktig grep for å live opp. Slik ble Kristiansund kjent under navnet "malerskrinet" eller «den polykrome byen».

Mangfold på en ny måte

Planleggerne lot seg inspirere av den stedlige byggeskikk:

  • Ved havna ble bebyggelsen utformet som betongparafraser av de tradisjonelle "kjøpmannstun" (tilbaketrukket bolighus mellom to brygger med gavlen mot havna)
  • Dekorelement som klassiske portaler/døromramminger og smårutete vinduer på rekkehusene
  • Mindre boliger i rekke med saltak og frittliggende herskapshus med valmtak
  • Kraftig panel (tømmermannspanel) og brede, men lite framspringende gesimser, vindskier og lister
Scroll til toppen