Gamle Kvernes bygdemuseum 75 år

Av Odd W . Williamsen

Gamle Kvernes bygdemuseum 75 år
Gamle Kvernes bygdemuseum feirer 75 år.

Et kulturhistorisk museum er innsamling og framvisning av kunnskap om tradi­sjonell lokal problemløsning. Hvilke svar har de som bodde her før oss hatt på utfordringer fra natur og omgivelser? En tur innom samlingen forutsettes å tilføre impulser og erkjennelse. Vi samler for å bevare en kollektiv hukommelse, men må forske og sammenlikne for å forstå.

Mange skjønner ikke navnet på dette museet. GKB, står det. Er det KGB, det hemmelige politiet i Russland som har oppretta filial? Eller folk sier "Kvernes gamle museum". Til og med Store Norske Leksikon roter med navnet. ­Poenget med navnet Gamle Kvernes er at det opprinnelige Kvernes prestegjeld omfattet store deler av ytre Nordmøre. I 1589 var det fire sokn i prestegjeldet: Kvernes med Storlandet, Kornstad med Eide, Bremsnes og Grip. I 1708 ble det bygd kirke i Lille-Fosen, underlagt Bremsnes. For riktig å teste grensene har museet det berømte stabburet fra Aspa i Straumsnes; ei lita bygning som halve Nordmøres befolkning har slektsrelasjoner til. Tinglyst gavebrev er ­datert 1.12 1959. Dette var det eneste huset som ble reddet da Aspagården brant i 1804; det ble trilla utfor en bakke. - Først i 1981 ble Kvernes prestegjeld og Averøy kommune helt overlappende.

Rasmus Sundnes(1884-1965)var en drivendes flink lærer fra Rovde på søre Sunnmøre som flytta hit til Kvernes etter å ha gifta seg med Helga Elise ­Gullset i 1923. Sundnes hadde vært lærer i Fosnavåg, Skogn, Hjørundfjorden og på Røst. Han var i 1922 på en tremåneders studietur, kall det gjerne dannelses­reise, til Tyskland og Danmark. Han var spesielt opptatt av sløyd og var i 10 år også klokker i Kverneskirka. Og selvsagt nynorskbruker, hvis han fikk velge selv. "For det meste med tanke på de gamle er storparten av boken på riksmål,"skriver han i forordet til en av sine utgivelser.

Sundnes var drivkrafta i museet i de første 20 åra. Initiativet kom fra ­Bremsnes herredstyre i 1940, som reaksjon på et brev fra Kristiansunds Museum. ­Museet i byen var det eneste kulturhistoriske museet i landet som ble ødelagt under andre verdenskrig. Det ble appellert til felles innsats fra hele Nordmøre for å gjenreise regionmuseet. Men på Averøya ville man heller ha et eget ­museum, ved siden av stavkirka. Ordføreren i Kvernes innkalte til konstituerende møte i museet på Kvernes prestegård i 1941. Det var bred enighet om at stavkirka fra 1430 skulle være senteret i museet. Dette ble også anbefalt av sentrale museums­myndigheter, men jordbruksinteressene stritta imot å bygge ned god matjord. Forbildet var Romsdalsmuseet i Molde. Sundnes kalte det "Averøytun». Bjarne Strand ville heller gjenreise "Ilevolden"der det skal ha stått ei tingstue ved en grunnvannskilde.

Det starta med kjøp av Grønsetstua fra Storlandet i 1942 og tilflytting av sjøstua Gammelhurran fra Røeggen og Bertelhaugstua, opprinnelig fra Averøens Kobberverk som var i drift (med tap) 1835-45 i Mekknoken og Fagerfjellet i Bådalen. Disse husene kom på plass i henholdsvis 1947 og 1949. 54 lærere gikk sammen om å kjøpe stabburet fra Bae i Bådalen, som ble gjenoppført her i 1951. Sundnes sikra seg etter mye om og men ei 20 mål lun tomt i nerkanten av Prestegårdsskogen i sørhellinga av Gullsetåsen. Bygselleia skulle være 100 kr i året, til soknepresten. Tomta ble kjøpt først i 1993.

Museet ble Sundnes sitt livsverk. Han arbeidet helt uten lønn, men la stor vekt på pengeinnsamling. Til og med på Mørebenken på Stortinget holdt han innsamling, og fikk inn 190 kr (tilsvarer nesten 4000 i dagens verdi). Bådalen Handelslag holdt kakelotteri for museet på sitt eget årsmøte, og fikk inn 82 kroner. Sundnes var sjøl sekretær, og fikk utgitt tre bind lokal kulturhistorie, en slags tidløse årbøker, i 1947, 1950 og 1955. Han fikk også utgitt ordfører og prost Peter Chr. Holtermans Erindringer fra Kværnes Præstegjeld 1828-78, som ble trykt på Åndalsnes i 1946. I forordet formulerer Sundnes sin museumsvisjon: "Måtte så denne interessante boken fremdeles både kunne oppfriske gamle minner hos de eldre og vekke sansen for forfedrenes liv og historie hos den oppvoksende slekt og blant de kommende ætter." - Han fikk Kongens fortjenstmedalje i 1954, på sin 70-årsdag.

Nordmøre Fiskarlag inngikk samarbeidsavtale om et fiskerimuseum i 1945. Sundnes var arkitekten bak, og skriver om dette:

"I samhøve med desse tankar tok eg meg til i vinter å sanka oppgåve over talet på fiskarar og rorbuder i Gamle Kvernes herad i 1880-åra. Det vart fleire enn eg trudde, i alt over tusen fiskarar som budde under ­fisket dels i 70 rorbuder og dels privat. (…) Det var mange fleire fiskarar både i Kornstad og Bremsnes frå 1840 til 1880 enn seinare. Etter heradstyreproto­kollen for 30. januar 1847 var det den gongen 340 mann som dreiv havfiske frå Strømsholm, Vevang, Aarsbog, Smørholm og Orø, altso dei som rodde fiske for Straumen. Holtermannboka fortel at i 1878 hadde ­Kvernes herad 132 torskegarnsbåtar, og dertil ikkje så få linefiskarar. Same året var 22 sildenotbruk i verksemd. Berre i det vesle Kvernes sokn var over 100 mann ute på vinterfiske."

Første ordinære årsmøte i Gamle Kvernes Bygdemuseum ble holdt på Ungdomshuset på Kvernes 29. juni 1946.

"Det er et gildt tiltak å ta vare på gamle kulturminne, men det kjem til å koste ikkje so lite," sa Sundnes i et avisintervju.

Jeg undres noe over at Sundnes ikke lykkes mer med å få folk til å gi gjen­stander, båter og hus til museet, men i stedet gikk inn for å betale, med innsamlede midler. Dette gjorde at det fikk sette seg et inntrykk blant folk at det er urealistisk mye penger å få for gamle ting, og man opplever likeledes fortsatt at andre byr over museet på auksjoner. Denne holdningen er heldigvis ikke den samme overalt.

Sundnes samla mye. Etter ti års drift anslår han gjenstandsmengden til å være "tre billass"og "mange museumsting ventar på at vi skal koma og henta dei, og meir blir det vel samla med tida etter kvart som vi vinn det."

"Det er gildt å koma saman og arbeide for slike gode nasjonal-kulturelle formål som dette å få i stand eit bygdemuseum," sa Sundnes i en stevnetale. ­
Vi slutter oss til!?

Kilder:
Brevjournal for Gamle Kvernes bygdemuseum 1944-1962
Bjerkhol, Kristen: Gamle Kvernes bygdemuseum 1941-1966. Årsskrift Nordmøre historielag 1966
Folde, Anne Marie: Gamle Kvernes bygdemuseum. Nordmøre museums årbok 1996
Holten, Endre: Gamle Kvernes bygdemuseum gjennom 50 år, 1993
Sundnes, Rasmus K: Gamle Kvernes Bygdemuseum. In: Kvernes prestegjeld i gammel og ny tid, bind 2, 1950
Sundnes, R.K.: Tale ved museumsstemne i Bruhagen 30. juli 1944, in: Kvernes prestegjeld i gammel og ny tid, bind 3, 1955

 Artikkelen er fra Nordmøre museums årbok 2016

Scroll til toppen