Et møte med Wilhelm Lund og en by som forsvant

I museets arkiv ble jeg gjort oppmerksom på noe materiale i en plastboks, som museet hadde ønske om å få gjort noe med. I denne boksen lå det nærmere 200 nummererte kort med kopierte foto og håndskrevet tekstmateriale. Fotoene var fra gamle Kristiansund, hovedsakelig av bygninger, og teksten var variert informasjon til foto og tegningene. Med spenning gikk jeg i gang med arbeidet. Dette ble mitt første møte med Wilhelm Lund.

Katalogens forhistorie

Innholdet i boksen var en kopi av katalogen som ble skrevet over en periode på 5 år, i tidsrommet 1908-1912. Wilhelm Lund var den som hadde samlet og skrevet informasjonen. Arbeidet ble avsluttet da han sluttet som lærer og museumsbestyrer i Kristiansund i 1912, og begynte i ny jobb i Trondheim. Protokollen, eller katalogen som han kaller den, og fotografienes glassplater, ble den gang oppbevart ved Kristiansunds museum, som da lå syd for Skolegata, og vest for kirka på Lyhshaugen. Alle regnet med at det var et naturlig og trygt sted for oppbevaring. I aprildagene i 1940 skjedde det tragiske at Kristiansund ble bombet, og museet sammen med en stor del av byens bygninger, ble flammenes rov. Lunds katalog og glassplatene led samme skjebne, men Lund hadde vært så forutseende at han regelmessig sendte kopier av dokumenter, nedtegnelser og billedmateriale til Norsk Folkemuseum. Det ble redningen for Wilhelm Lunds katalog om Kristiansunds gamle bebyggelse. Et gammelt ordtak sier at ”om hundre år er allting glemt”. Wilhelm Lund ga oss mulighet til ikke å glemme, men det var nære på at ikke alt av hans nedtegnelser gikk tapt da byen ble bombet av tyskerne.

Wilhelm Kristen Severin Hammer Lund ble født i Stavanger 22. nov. 1877. Han var sønn av adjunkt Adolf Lauritz Lund, fra Gjerpen, og fru Julie, født Høier, fra Skien. Han vokste opp i en middelklassefamilie som nummer fire av syv søsken. Mor var hjemmeværende, sønnene arbeidet innen forskjellige yrker og søstrene som var eldst, var yrkesaktive, henholdsvis fotograf og telegrafistinne. Wilhelms Lunds mor blir enke på den tiden da han kom til Kristiansund. Lund hadde under studietiden, og tiden etterpå, hjulpet sin eldste søster økonomisk mens hun etablerte seg som fotograf.

Lund hadde studert ved Universitetet i Oslo og tatt språklig-historisk lærereksamen i 1903. Han hadde vært privatlærer et par år, da han i 1905 ble ansatt ved Kristiansund off. høyere skole, 28 år gammel.

To år senere, i 1907, ble Wilhelm Lund og en kollega ved skolen, den senere museumsbestyrer Olaf Yderstad, ansatt ved Kristiansunds museum for å lede hver sin avdeling i museet. Lund med ansvar for den kulturhistoriske avdelingen og Yderstad den naturhistoriske. Dette var arbeid de utførte ved siden av sine plikter ved skolen. I tillegg til disse to, var geologen Anders Nummedal på den tiden også ansatt ved skolen. De tre kom til å sette varige spor etter seg i museets- og Kristiansunds historie - hver på sitt vis. Det er sannsynlig at Wilhelm Lund i studietiden har hatt kontakt, eller arbeidet for et museum. Det er i hvert fall ham Anders Nummedal rådførte seg med i 1909, da Nummedal gjorde sitt berømte flintfunn ved Voldvatnet på Nordlandet. Lund rådet han til å ta kontakt med Videnskabsselskabets Oldsakssamling i Trondheim. I forbindelse med sitt museumsarbeid i Kristiansund hadde Lund kontakt med både Norsk Folkemuseum og stiftsarkivar Koren ved Statsarkivet i Trondheim.

I den tiden Wilhelm Lund bodde i Kristiansund, brukte han det meste av sin tid til arbeid. Ordinært arbeid på den høyere skole seks dager i uka, og arbeid i byen og distriktet for den kulturhistoriske avdelingen ved museet på fritiden. I tillegg arbeidet han med den nystiftede lokalhistorieforeningen hvor han var formann. Rommet han leide hos en familie i Helsings gate ble antakelig lite brukt, fritiden og helgene ble brukt til kulturhistorisk arbeid. Om dette skriver Olaf Yderstad i museets 25-årsberetning (1919):

"I den kulturhistoriske avdeling er der arbeidet jevnt hvert aar siden 1908. Det første styret fikk ordnet med, var å skaffe samlingsbestyrerne fri reise med Nordmør dampskibsselskaps og Møre Skjærgaards Skibe, når de reiste i museumsanliggender, dette blev beredvillig innrømmet av vedkommende direksjoner. Fornemmelig i sommerferiene reiste avdelingenes bestyrer omkring i de forskjellige bygder på Nordmør, samlet inn gjenstander av kulturverdi, optok notater om gjenstandene, samt om gamle skikker og begivenheter der knyttet sig til disse, optok skisser og fotografier, noterte segn og annet av lokalhistorisk interesse. Resultatene blev på det nøiagtigste opnotert i egne protokoller for samlingen. (…)"

Katalogen

Wilhelm Lund og Olaf Yderstad med flere, startet i 1908 foreningen som skulle bli forløperen til Nordmøre Historielag, og hvor Lund var lagets formann. Foreningen fikk navnet Det kulturhistoriske lag for Nordmøre og Kristiansund. Et av arbeidene fra denne tiden er katalogen som Wilhelm Lund omtaler i forordet: «Katalog over bilder av eldre gateparti, bygninger og bygningsdetaljer i Kristiansund.» Han opplyser at bildene er bekostet av en forening i Kristiansund med bidrag fra Kristiansund Sparebank ogfru Caroline Knudtzon. Foreningen er den ovenfor nevnte forening – forkortet til D.K.L. Han sier videre:

"Platene til fotografering av originaltegningene til alle foreningens bilder oppbevares i Kristiansund, alene Kristiansunds museum. Innsamlingen av foreningens bilder og utarbeidelse av nærværende katalog er besørget av undertegnede på foreningens vegne. Gjenpart av denne katalog finnes i foreningens eie i Kristiansund og hos undertegnede."

Allerede i forordet til katalogen kan en legge merke til hans korrekte vesen. Han er nøyaktig og etterlater ikke tvil, hverken her i forordet eller i teksten i katalogen forøvrig;

"Alt hva der i denne katalog er anført om de under hvert enkelt nummer omtalte partier, er bygget på mine egne iakttakelser, hvis ikke annet på hvert enkelt vis uttrykkelig er anført. Beskrivelser av de av D.K. L. fotograferte eller tegnede partier er tatt samtidig eller straks etter at bildet blir tatt, hvis ikke noe annet derom er anført. De opplysninger som er ervervet om hvert enkelt parti, skal gjelde den tid som det avbildede parti selv tilhører, hvis ikke annet derom på hvert enkelt sted er anført. Hvor de i katalogen etter noter i parantes er tilføyet merket W.L. eller A.M. eller andre merker, er disse merker å oppfatte som navnet på meddelerne av nevnte noter.

W.L. er undertegnedes merke. A.M. betyr Anton Meeg, J.L. betegner Johan Larsen. Når det i katalogen enkelte steder henvises til «gaardsplasser m.m. i Kristiansund», menes herved en kortere beskrivelse av gårdsplasser m.m. i undertegnedes eie."

Notatene i «gaardsplasser m.m. i Kristiansund» - er dessverre ikke bevart. De antas å ha kommet bort i brannen da Kristiansund ble bombet i 1940.

Wilhelm Lund var en moderne formidler og forut for sin tid på dette området. Til sin tekst har han bevisst benyttet tegninger, maleri og fotografi for å underbygge det han ønsket å formidle. I tillegg har han selv laget enkle skisser og riss der han har funnet det nødvendig. Han har forstått verdien av å underbygge teksten med det visuelle inntrykket og han var ikke ukjent med fotografiets formidlingsverdi. Hans eldste søster var fotograf. Dette har vært uvurderlig, ikke bare for formidlingen av hans arbeid, men også på grunn av det som skjedde noen tiår senere da det meste av den bebyggelsen han har beskrevet, totalt ble borte for alltid under bombingen av byen i 1940.

Lund var også nøye med å opplyse hvem som var fotograf, tegner, eller på annen måte hadde kommet med informasjon. Bekreftelse fra informanten om at vedkommende kunne stå for dette var han nøye med. Ofte ser en slike og lignende kommentarer: «Meddeleren beretter at han selv husker det ovenfor meddelte». De eldste av informantene er 73-84 år, noe som har gjort at Wilhelm Lund har fått førstehånds informasjon fra flere, i tidsspennet 1830-1910, hele gullalderen i Kristiansunds historie frem til 1912.

Hva var intensjonen med katalogen?

Wilhelm Lund hadde sett det som mange tilreisende hadde opplevd når de med båt kom inn fra havet, og så, kort tid etter, seilte inn den lune havna omkranset av brygger og hus som vendte ut mot den. Byen åpenbarte seg som en positiv overraskelse for dem som så den for første gang, og en glede for dem som så den igjen. Kristiansund, byen ved den værharde kysten, med de fargeglade husene som var blitt plassert mellom grå bergknauser uten tanke for bymessig regulering, hadde også gjort inntrykk på Lund. Han hadde lagt merke til det spesielle ved byen, den varierte bebyggelsen, de små hageflekkene med blomster og frukttrær, og den livlige trafikken på den lune havna. Han så også at byens gamle historie som lå i den gamle bygningsmassen, var på vei til å forsvinne.

Her ligger antakelig det meste av forklaringen på hva som var hans tanke bak katalogen. Han ville videreformidle tidligere generasjoners erfaringer før det var for sent, slik at de også kunne komme etterslekten til gode, og i tillegg vise tilhørigheten til de lokale tradisjonene. Og han ville også formidle det folk av egen erfaring kunne fortelle.

Wilhelm Lund sa en gang - for å forstå fremtiden, må en kjenne fortiden. Det var hans motto.

Lund beskrev med nøyaktighet de forskjellige bygningene, men ville også gi et bilde av folkene som bodde i denne byen ved å knytte informasjonen til eier eller en som kunne gå god for den informasjonen som ble gitt. Han ønsket også å formidle til senere generasjoner om byen, de som bygde den, og de som bodde i husene. Han lot eiere og informanter gi et bilde av folk som levde her. Dette har gjort informasjonen om byen mer levende og verdifull. Denne måten å fortelle by-historie på videreførte også Olaf Yderstad bevisst i sitt arbeide ved museet da Lund sluttet.

I 1912 sa Wilhelm Lund opp sin stilling ved den høyere skole og ved Kristiansunds museum. Lund gikk over i stilling som adjunkt ved Trondheim katedralskole. Han ble senere overlærer og lektor samme sted. I Trondheim fortsatte han sitt museumsarbeid ved siden av undervisningsstillingen. Han ble samlingsbestyrer ved Bygningsmuseet for Trondhjem og Trøndelagen (nå Sverresborg Trøndelag Folkemuseum), og nedla en betydelig innsats i etablering og oppbygging av friluftsmuseet på Sverresborg (Mellemsether 2009). Han drev aktiv innsamling av kulturhistorisk gjenstandsmateriale slik han hadde gjort i Kristiansund tidligere. Han var en flittig fotograf og tok mange tusen bilder for bruk til dokumentasjon av sitt arbeid frem til han plutselig døde i 1931. Han var en foregangsmann på sitt område, som han hadde vært i Kristiansund.

Wilhelm Lunds medhjelpere

Ole Olsen Ranheimsæter

Fotografen Ole Olsen Ranheimsæter med sine foto, er den som nest etter Wilhelm Lund har vært med på å gi katalogen den verdi den i ettertid har fått. Han var produktiv i sitt fotoatelier, men det er for sine fotografier av det gamle Kristiansund han mest vil bli husket (Nordmøre museums årbok 1996). Av katalogens bilder er det han som har tatt de fleste, og som har avfotografert tegninger, malerier og gjenstander for Wilhelm Lund.

Ole Olsen Ranheimsæter var født 4. januar 1856 på Oppdal. Hans foreldre og barn flyttet senere til Djupmyra på Bruhagen, Averøy. Fotograf Ranheimsæter kalte seg Ole O. for ikke å bli forvekslet med sin bror som hadde samme navn. Flere av hans søsken var kunstnerisk begavet.

Ranheimsæter begynte i august 1871 i fotograflære hos Kristian Ludvig Schmedling. Denne forretningen overtok han i 1880. Flors gård, hvor forretningen i Hauggata nr. 3 var, kjøpte han i 1892. Han flyttet i 1916 til Sunndalsøra hvor han ved siden av sin forretning startet kino, som han drev til sin død tidlig i 1920-årene. I tillegg til fotoene i Wilhelm Lunds katalog, har han etterlatt seg en betydelig fotoskatt som han vil bli husket for. Både de mange portrettfoto han utførte i sitt atelier, og fotoene fra den gamle bebyggelsen i Kristiansund, som forsvant i 1940, men som vi har kopier av.

John Olai Johnsen

En annen som Wilhelm Lund spesielt har nevnt i protokollen, og som har vært med på å formidle bygninger og bygningsdetaljer, er bergenser. De fine og detaljrike tegningene i katalogen er tegnet av billedhugger John Olai Johnsen, signert med JOJ, og tegnet i perioden 1908-1909. Husene fra Innlandets bebyggelse, som fortsatt står, er ikke vanskelig å gjenkjenne.

Det er svært få opplysninger å finne om hvem denne John Johnsen var, men et sted i katalogen nevner Wilhelm Lund i en korrigering til en tegning, at «dette er en følge av at skissen er nedtegnet i Bergen». Det tydet på at vedkommende kunstner oppholdt seg i Bergen.

Antakelsen viste seg å være riktig. John Olai Johnsen ble født i Bergen 5. mai 1875 og var billedhugger av yrke. Det er også nevnt at han er modellør. Han bodde i Øvre Almenningsgate sammen med sine foreldre. Faren Brynjulf Johnsen var snekkersvenn fra Gloppen og moren het Synneve og var fra Bremnæs.

Det viser seg at han ikke bare var billedhugger, modellør og tegner, men han var også en flink treskjærer. I 1908 utførte han treskjærerarbeidet i altertavlen i Sandnes kirke i Masfjorden, tegnet av arkitektene Fürst, Kristiania. Hovedfeltet er en relieffskåret fremstilling av Jesus i Getsemane. En knelende Jesus med fremstrakte, foldede hender og omgitt av trær i bakgrunnen. Umalt, bortsett fra grønne trær.

Billedhugger John Olai Johnsen utførte oppdrag flere steder i landet. Da han giftet seg i 1913 opplyser han at han er bosatt i Bergen, men oppholder seg i Kristiania. Han var en tid i Kristiansund da han tegnet for Wilhelm Lund, og det var han som hadde ansvaret for utførelsen av gispsarbeidet under oppførelsen av Festiviteten i Kristiansund. Kristen Tobias Rivertz var arkitekt.

Da Grand Hotell i Kristiansund brant i 1907, var det arkitekt Rivertz som tegnet det nye hotellet. Det er ikke umulig at det var billedhugger Johnsen som utførte den vakre dekoren på hotellets fasade. Johnsen oppholdt seg i Kristiansund på denne tiden. Det er heller ikke utenkelig at han også hadde andre oppdrag for denne arkitekten, som var bosatt i Kristiansund noen år. Kräuslichs Kosmorama, kinoen i Grand hotell, hadde utsmykning laget av samme kunstner som Festiviteten, antakelig Johnsen.

En del av Ranheimsæters foto og John Olai Johnsens tegninger har tidligere vært publisert i Wilhelm Lunds artikkel: Gammel bygningsskik i Kristiansund i tidsskriftet Kunst og Kultur nr. 2, Bergen i 1912, side 75-93.

I tillegg til fotografen Ole Olsen Ranheimsæter og billedhugger John Olai Johansen har Lund innhentet informasjon fra flere informanter i arbeidet med katalogen. Anton Meeg og Johan Larsen er de to som er nevnt av Wilhelm Lund i forordene til katalogen, og som har kommet med flest opplysninger.

Anton Meeg

Født 13.9.-1838. Ved folketelling 1865 var han 27 år og handelsbetjent hos Niels R. Lossius fra Hemne som eide og bodde i Søgaden mtr. 120 (Storgata). Meeg bodde i Kristiansund i hele byens storhetstid og var en godt orientert informant. Han kjøpte senere eget hus i Storgt. Mtr 121(Neeraas) og yrket var i 1900-1910 agent & Handelsborger, og drev vinhandel.

Han kjøpte også Storgata mtr 122. Disse to eiendommene lå vis a vis hverandre. Bolgen kjøpte eiendommen senere. Se foto av hus og tegning av døren.

Johan Larsen

Født 22.1.-1839. Tidligere handelsbetjent i vinforretning. Eksportforretning. Også han bodde i Storgata, nærmere bestemt i Hålahaugen, mtr. 393, Storgata 51, som han eide frem til 17. juli 1910. Dette var et av de husene som brant i den store Hålabrannen, og ble gjenoppført i 1848. Han solgte gården til Fredrik Løkke.

Hans Martin Neeraas

Født 27.3-1858 i Kristiansund. Han var bankkasserer i Spareskillingsbanken, ligningssekretær, kommunerevisor, lokalhistoriker og leilighetsdikter. Han bodde i Parkhaugen mtr. 1210.

Katalogens innhold

Lund har her foretatt en innsamling av grunnlagsmateriale som kunne brukes i mange sammenhenger. Informasjonen kommer fortløpende etter nummer, fra nr. 1 og videre, uten noe system. Det meste er ferdig, men noen kort har mindre eller lite informasjon. Når en tenker på at dette materialet er studert og nedtegnet i en tidsperiode på 5 år, og at dette ble utført på fritiden i tillegg til hans mange reiser på distriktet, så har han vært svært produktiv, og lagt ned et stort og uvurderlig arbeid. Noen få kort mangler. Det tyder på at i noen tilfeller er innsamlingen ikke ferdig for noen bygninger, men skulle ferdigstilles over tid. Dette har muligens vært arbeid eller planer om arbeid, som Wilhelm Lund har forberedt, men som ikke har vært bearbeidet nok til å bli nedtegnet i katalogen. Noen av de manglende foto og tekster kan ha forsvunnet. Dette materialet finnes nemlig heller ikke hos Norsk Folkemuseum, som fikk kopi av samlingen.

Samarbeid mellom Norsk Folkemuseum og Nordmøre museum

Wilhelm Lund beskriver sitt arbeid og sine observasjoner av forskjellige eiendommer i Kristiansund. Det er gjort gjennom nedtegnelser av informasjon fra gårdeiere og fra personer med kjennskap til byen i tidligere tider. Slik ble den gamle byggeskikk i Kristiansund notert i protokoll og dokumentert ved foto og tegninger. Han tar for seg ikke bare de staselige kjøpmannsgårdene, men gir også rom for middelklassens frodige utfoldelse i utformingen av dørpartier og portaler på sine hus. Han gir også et innblikk i de husvære som alminnelige arbeidsfolk bodde i og den byggetradisjon de hadde tatt med seg, og gir nøye beskrivelser av dette. I tillegg gir han oss innblikk ved andre sider av livet i byen. Informasjonen er med bakgrunn i hans egne observasjoner, men han er også nøye med å innhente informasjon fra brukerne og andre informanter som har kjennskap til forholdene. Det gir et innblikk for oss, ikke bare fra en tid for hundre år siden, men enda lengre tilbake.

- og veien videre

Etter at Wilhelm Lund reiste fra Kristiansund i 1912 ble foreningen Det kulturhistoriske lag for Nordmøre og Kristiansund nedlagt, men bare for en tid.

Olaf Yderstad ble værende i byen livet ut. Han førte Lunds kulturhistoriske arbeid videre i en årrekke, både som bestyrer for Kristiansunds museum, og som flittig innsamler, fotograf og informant om byens historie. Foreningen Det Kulturhistoriske lag for Nordmøre og Kristiansund fikk på en måte nytt liv da Nordmøre Historielag ble stiftet i 1920. Yderstad ble i 1923 formann.

Rekonstruksjon av materialet i flere omganger

I 1982 iverksatte Nordmøre museums første heltidsbestyrer Karl Ragnar Gjertsen en rekonstruksjon av Wilhelm Lunds katalog. Preparant Stein Bach fra Nordmøre museum var en tid ved Norsk Folkemuseum hvor han avfotograferte samtlige fotografier i Lunds katalog. Nordmøre museum oppdaget da at materialet var av stor verdi. Karl Ragnar Gjertsen omtaler Lunds arbeid i Årbok for Nordmøre 1982. Årboken inneholder også 5 artikler av Wilhelm Lund, som tidligere har vært utgitt.

I 2007 begynte Nordmøre museum arbeidet med å digitalisere sitt fotomateriale. Ansvarlig for dette arbeidet har vært konservator Odd W. Williamsen, fotoarkivar Ragnar Albertsen og fullmektig Roar Leite.

Min del av arbeidet har vært å skrive av Lunds tekst fra protokollen for å kunne bruke teksten digitalt. Tekst og foto skulle stemme over ens. Lunds tekst og foto var allerede gitt fortløpende nummer som skulle samkjøres med de digitaliserte fotoene. I tillegg skulle Norsk Folkemuseums utlagte foto fra protokollen være i samsvar med Nordmøre museums materiale.

Noen få foto, der en kjenner motivet eller det viser samme motiv, er blitt erstattet med det som finnes i museets fotosamling. Samarbeidet med Norsk Folkemuseum ved Anne Thommesen har vært svært godt og nyttig. Hun har velvillig oversendt manglende tekstmateriale, innarbeidet og samkjørt informasjon med henvisning til Nordmøre museums tekst og fotomaterialet av Lunds katalog, vist i museets fotosamling.  

Kilder:

Lund, Wilhelm: Katalog/200 nummererte kort med kopierte foto og håndskrevet tekstmateriale frå gamle Kristiansund, 1908-1912

Elling Alsvik, Årsskrift 1976 Trøndelag Folkemuseum.

Svendsen, Sverre J., 1996: Ole Olsen Ranheimsæter, artikkel i Nordmøre museums årbok

Lund, Wilhelm, 1912: Gammel bygningsskik i Kristiansund, artikkel i tidsskriftet Kunst og Kultur nr. 2, Bergen

Gjertsen, Karl Ragnar, 1982: Omtale av Lunds arbeid, Årbok for Nordmøre. Årboken inneholder også 5 artikler av Wilhelm Lund, som tidligere har vært utgitt.

Nordmøre museums fotosamling: www.fylkesfotoarkivet.no

Mellemsether, Hanna; Reiersen, Elsa; Søholt, Petter I., 2009: «En smuk fremtid. Trøndelag folkemuseum Sverresborg». Tapir akademisk forl.

Artikkelen er fra Nordmøre museums årbok 2013