Bryggebygger John Orseth

John hadde to eldre brør, Endre og Robert, og de hadde en felles interesse, å drive sjøen. Når det gikk rykter at det «spratt» aure/laks eller sild på bukta, la de på sprang de 300-400 meterne ned til naustet og fikk ut notbåten og kastnota. Naustet til Nordigarden er det største i Torvika (og kanskje ett av største på Nordmøre). Det er spesielt med at det er bygd med ene langsida mot sjøen, og der er det en svalgang. De gjorde det godt med sild og fisk, og på baksida (mot nord), av naustet hadde de et islager. Fangsten ble oppbevart i sagmad og sagflis, og ført til Kristiansund i «frossen» tilstand. Litt nord for Nordigarden ved veien mot Smålian hadde de et røkeri, hvor de røkte fangsten.

Men John var eventyrlysten og ville ha mer «luft under vingan», så han dro til Amerika i 1902 og drev med laksefiske på vestkysten. Han gjorde det bra der og reiste hjem i 1905 og starta med omsetting av sild og fisk i Kristiansund.

Like etter at han kom hjem, bygde han sin første brygge på Innlandet i Kristiansund. Den lå på Hønskjæret, så den den var omflødd av sjø. Brygga var 24,6 m lang og 21,7 m bred og var på fire fulle etasjer + 2 vindhus (heishus) i 5. etasje. Høyden til takrenna var 10 m. Senere ble det bygd vindhus også på kortsidene. I tillegg ble det bygd en trekai på 14 x 24,3 m. Brygga stod på 36 steinkar og kaia på 20 steinkar. På kaia er det lagra mange tønner som kanskje er laga av Håvardsholm Tønnefabrikk i Torvika (eller i Flemma eller i Angvika). Det ble holdt branntakst i 1911 og den var på 57 500 kroner.

I dag er brygga Thon Hotell og har 100 rom. Inne i brygga (hotellet) ser en at den er solid bygd. Det er brukt grovt tømmer. På soverommene er takåsene 30-35 cm brede, og mellom senterlinjene på åsene er det 70-75 cm.

Denne brygga ble snart for lita for John. Han fikk skjøte på en større eiendom 15. februar 1913 av Ellen Junghans Lossius Knudtzon, enke etter konsul William August Knudtzon (han var svoger til den meget rike Nicolay H. Knudtzon III ). På «baksida» av Innlandet 1) (mot Bolgsvaet) bygde John ca. 1915 en brygge som var omtrent en halv gang større enn den første, også i fire etasjer, og nå med tre vindhus. Der han bygde brygge nr. 2, kjøpte han en gard og bodde da i våningshuset. Han bygde også et garnbøterhus der. Han renska bergan på garden og tørka klippfisk der. Området der heter i dag Orseth-skjærva. Den første brygga solgte han i 1931, til Jens C. Gundersen, og taksten var da kr 98 000. Da John skulle bygge brygge nr. 2, kjøpte han en stor tømmerlast av en russisk båt som var forlist ved Smøla. John bygde ikke bare brygger.
1) Orseth eide over 60 mål på «baksida» av Innlandet.

Han hadde også flere båter. «Sporten» var en skyssbåt som han frakta arbeidsfolk med. D/S «Greip» var en fiske-/fraktbåt på 110 brutto registertonn, ca. 310 m3 rominnhold. En del eldre lesere husker kanskje fjordabåten D/S «Ganger Rolf», den var på 121 br. reg.tonn. I 1913 bygde han sammen med Bernhard Lillevik fra Frei en båt i Kvinnherad i Hardanger en fiskebåt kalt «Terningen», på 93 br. reg.tonn (ca. 260m3 rominnhold). Han solgte denne i 1918 til Tromsø. «Terningen» ble ishavsskute og berga i 1936 mannskapet på «Rav» i Kvitsjøen. «Terningen» forliste i Kvitsjøen i 1938, og hele mannskapet ble berga.

Brygge nr. 2 ble også snart for lita, for John drev stort. Ca. 1920 bygde han en meget stor brygge på Husøya utenfor Bolga. Denne var om lag dobbelt så stor som den første brygga, og denne nye hadde fire vindhus. Da den ble bygd, var det den største brygga i Skandinavia og kostet kr. 300 000. I dag må en vel gange beløpet med 100 for å få dagens pris. I de harde tredveåra ble brygga solgt for kr. 30 000. Den ble revet og bygd opp i Bodø, men brant ned i 1948. Til alle disse tre store bryggene måtte det ha gått med utrolig mye tømmer og trematerialer. Det måtte ha vært et stort arbeid å bygge - til en høyde på ca. 12-15 m fra havnivå. Det var ingen store heisekraner å hjelpe seg med da.

En kan lure på hvor det ble av den store produksjonen av sild og fiske som John drev med. Mye gikk nok til eksport, og på den tid hadde Nordenfjeldske D.S. seilinger til flere land i Nord-Europa, og de var likeså med i Sør-Amerika-linjen, så det gikk nok mye klippfisk til Brasil og Argentina.

Båter fra Oslo-rederiet Thoresen var ofte i Kristiansund, og de var med i Middelhavslinjen, så de tok nok last til Spania, Portugal og Italia.
John drev Nordigarden fra 1928-1932. Han bygde da nytt skyle og fjøs på sætra. Løypestreng ble bygd, så alle på Orset-sætra kunne sende ned melka morgen og kveld.

Som vi ser var John en svært aktiv og arbeidsom kar. En kan godt si at han var Torvikas Olav Thon når det gjaldt å bygge brygger i Kristiansund. Han var nok også en av Kristiansunds største arbeidsgivere i sin tid, så det er rart at han ikke har fått en gate/vei oppkalt etter seg. Brygga i Orseth-skjærva ble etter krigen leid ut til Lorentz A. Lossius/Lofotkompaniet. På 1970-tallet ble garden og brygga solgt til byggmester Ivar K. Iversen. I dag er det tettbygd der.

I Nordigarden ble det i 1941 bygd et stort toetasjes våningshus, delvis bygd av russisk tømmer som var til gode fra brygge nr. 2. John la vel i noe «gammel-pæng» da kanskje!? Dette huset ble bare 50 år, da det brant ned i 1991. John hadde tatt med seg et meget stort og sjeldent piano fra Amerika. Det skulle være bare 10-15 av denne typen piano i Norge. Dessverre gikk det tapt i brannen.

Johns aktivitet og arbeidslyst var stor, for der hvor Øra Stadion i Torvika er i dag, hadde han planer om å bygge et skipsverft. Broren Robert hadde tidligere på samme plass planer om å bygge en sildoljefabrikk. Da hadde det kommet til å lukte «pæng» i et stort område.

Apropos «pæng». Det sies at en gang Robert var i Trondheim og skulle ha seg middag på Hotell Phoenix, var han ikke helt kledd etter «reglementet». Servitøren ville ikke ta imot Roberts bestilling. Da tok Robert opp en stor og tjukk lommebok og sa, «Ka kosta det her skit-hotellet?» Robert fikk da mat.

John avvikla drifta i Kristiansund da krigen kom, og han bodde i Nordigarden under krigen. Han ble dårlig til beins på grunn av et lårhalsbrudd, og han gikk de siste åra med krykker. John døde i 1944.

Brukar nr. 11 av Nordigarden fra 1934 var Johan Engdal fra Engdal i Aure (Halsa i dag), som vart gift med Johns datter, Jenny. De fikk tre barn, Erna, John Amund og Geir Magne. Nordigarden eies i dag av Johns sønn Jøran.

Mange takk til John og Geir for mange opplysninger om deres driftige bestefar.

Undertegnede voks opp under krigen på nabogarden Oppistuå, Orset, hos Ola fra 1940 til 1943, og på andre nabogarden Rønningan hos Berit fra 1943 til 1946. I potetonnene var jeg ofte på arbeid i Nordigarden, og jeg husker John som en stor røslig og myndig mann.

Artikkelen er fra Nordmøre museums årbok 2014